Mye har skjedd siden vi først stiftet bekjentskap til Bon Iver. Det som startet som et one-man-band i den amerikanske villmarken har nå blitt et band med tre medlemmer. Og i motsetning til da For Emma, For Ever Ago ble til, går det nå ganske så bra med Justin Vernon. Han har nok kommet seg ganske greit over bruddet med gamlebandet DeYarmond Edison, og hvis jeg har tolket tittellåten på denne EPen riktig, så har han fått seg ny kjæreste også. Mens lavkonjunkturen råder i verden, går det frem og oppover for Bon Iver.

Blood Bank EP dyttes forsiktig i gang med låten Blood Bank. En litt forsiktig akustisk gitar får følge av vakker koring i åpningen av låten. En dempet stortrommedunking gir låten hjertebank, før Justin Vernons fløyelsmyke overdubbede stemme ytrer tekstlinjen Well, I met you at the blood bank. Han følger på med: We were looking at the bags/ Wondering if any of the colors /Matched any of the names we knew on the tags. Magi!

Beach Baby følger opp. Det er en enkel og pen låt som gir en lyst på en kopp varm kakao foran peisen på ei hytte langt til fjells, mens vinterstormen herjer utenfor. Låten tilfører til og med litt twang til EPen, i form av en velplassert steelgitar.

Neste låt ut er Babys. En repetitiv pianoakkord gjentas i det som virker som en evighet, men som egentlig bare er 2 minutter og 25 sekunder. 1, 27 uti låta kommer Vernons stemme inn og gjør at det som frem til da bare har virket som kaos, plutselig gir mening. Det som først er utrolig enerverende blir til slutt ganske vakkert.

Men så kommer altså overraskelsen. Det var virkelig slik det var for meg da jeg hørte låta woods for første gang. Jeg hadde forskriftsmessig overført Blood Bank EP på min Ipod, og gikk meg en tur i det fine vinterværet. Da Woods til slutt kom, trodde jeg at jeg ved en feiltagelse hadde lagt in en låt fra Kanye Wests siste plate. Grunnen til det er at det er en ren acapellalåt, med overdreven bruk av autotune. Men etter at jeg hadde dobbeltsjekket displayet på Ipoden min, kunne jeg konstatere at det var nok Bon Iver som sto for musikken. Og etter gjentatte gjennomhøringer kunne jeg til slutt innrømme for meg selv at den var jo egentlig ganske fin, om enn noe uventet. Det skal være sagt at det ikke er første gang at Bon Iver benytter seg av autotune. Hvis man hører litt etter kan man finne nemlig finne det i låta Wolves også.

Blood Bank EP viser at For Emma, For Ever Ago ikke var et blaff. Den fortsetter der plata slapp, og viser at vi nok har mer i vente. De to første låtene kan konkurrere med de beste fra plata, mens de to siste er mer som fyll å regne. Derfor når ikke EPen helt opp, men havner på en respektabel 8 av 10.

8/10