Skambankt - Hardt Regn
Mer kommersielt, men fortsatt Skambankt.
Som alltid anført av en overbevisende Terje Winterstø Røthing er Skambankt ute med sin tredje langspiller. Bandet har opparbeida seg et velfortjent godt rykte både pga sin teft for gode melodier, men ikke minst for å aldri legge to fingre i mellom. Det er hardt og brutalt samtidig som tekster med mening har vært et solid varemerke. Ikke de aller værste skussmålene å ha på seg for et norsk rockeband. Skive nr tre; ”Hardt Regn” skiller seg ikke stort ut fra de to foregånde, men jo høyere opp man klatrer på den norske rockestigen, jo mer lyttervennlig (les kommersiell) blir musikken.
”Hardt Regn” er spilt inn i Bekkstudio på Jæren, produsert av gutta sjæl og mastera av selveste Dave Collins (Black Sabbath, Fu Manchu etc). En prossess som tydeligvis har funka bra når man hører på lyden. Et klart og oversiktlig bilde med hard rytmeseksjon og fet gitarlyd. Vokalen er så til de grader til stede. Når Terje synger aleine funker det ok, men når de klemmer til med masse koring i tillegg blir det rett og slett for pent. Popmusikken sniker seg inn og dytter den tøffe rocken overende. For vokal-linjene til godeste Terje er Skambankts mest popa element. Partiene med mest og høyest vokal gir et urettferdig snilt preg til musikken. Selvsagt en smakssak, men Skambankt er jo tøft som faen. Assosiasjonene bør helle mot revolusjonære på barrikadene, ikke mot søte kattepuser.
Andre låter sitter som støpt. ”O Dessverre” for eksempel er en herlig låt som følger i godt gammalt Skambankt-spor. Her er det feite melodier sidestilt med tøff sound. Digg! En av de bedre de har laget. Etter en passe sløy intro er også låta ”Løgnprofitør” er sterk rockelåt. Her drar gutta på som faen og stemninga slippes automatisk opp.
Ei bra skive fra et bra band. Funker både til hverdags og til fest. Men jeg må alikevel si jeg ikke håper bandet etterstreber den retninga ”Hardt Regn” har tatt. Det er et stykke igjen til det går galt, men ingen vits i å pushe grensene. Ikke den veien i hvertfall. Jeg skjønner at det skal spilles på store festivaler og selges masse skiver, men ikke sats alt på ”tilgjengelighets”-kortet. Folk tåler en støyt! Ikke glem det.
7/10
Skambankt.com
”Hardt Regn” er spilt inn i Bekkstudio på Jæren, produsert av gutta sjæl og mastera av selveste Dave Collins (Black Sabbath, Fu Manchu etc). En prossess som tydeligvis har funka bra når man hører på lyden. Et klart og oversiktlig bilde med hard rytmeseksjon og fet gitarlyd. Vokalen er så til de grader til stede. Når Terje synger aleine funker det ok, men når de klemmer til med masse koring i tillegg blir det rett og slett for pent. Popmusikken sniker seg inn og dytter den tøffe rocken overende. For vokal-linjene til godeste Terje er Skambankts mest popa element. Partiene med mest og høyest vokal gir et urettferdig snilt preg til musikken. Selvsagt en smakssak, men Skambankt er jo tøft som faen. Assosiasjonene bør helle mot revolusjonære på barrikadene, ikke mot søte kattepuser.
Andre låter sitter som støpt. ”O Dessverre” for eksempel er en herlig låt som følger i godt gammalt Skambankt-spor. Her er det feite melodier sidestilt med tøff sound. Digg! En av de bedre de har laget. Etter en passe sløy intro er også låta ”Løgnprofitør” er sterk rockelåt. Her drar gutta på som faen og stemninga slippes automatisk opp.
Ei bra skive fra et bra band. Funker både til hverdags og til fest. Men jeg må alikevel si jeg ikke håper bandet etterstreber den retninga ”Hardt Regn” har tatt. Det er et stykke igjen til det går galt, men ingen vits i å pushe grensene. Ikke den veien i hvertfall. Jeg skjønner at det skal spilles på store festivaler og selges masse skiver, men ikke sats alt på ”tilgjengelighets”-kortet. Folk tåler en støyt! Ikke glem det.
7/10
Skambankt.com
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>