Beta Satan - Girls
"Hurtigere, dummere, vildere"
Etter hva jeg skjønner kom denne plata ut i fjor høst en gang. Hva grunnen er til at den plutselig dukker opp hos meg ca 6 måneder etter release skal jeg ikke bruke tid på å fundere over. (Men hvis jeg skal tippe, noe som er totalt forskjellig fra å fundere... vil jeg satse på at bandets nylige Oslo-besøk under Bylarm hadde en finger med i spillet.) Beta Satan består av fem drenger fra Danmark. De fremstår hverken som spesielt sympatiske eller hyggelige fyrer, nei faktisk fremstår de mer som arrogante, uinteresserte slabbedasker som gir en god faen i det meste. Trolig en image-greie, men det er jo lov å håpe.
Uansett hvilke følelser de sitter inne med er de en super gjeng når det kommer til det musikalske. De spiller passe hard rock med elementer av støy/synth og en god porsjon orginalitet og humor. Jeg ble ikke bergtatt av bandet under Bylarm, men på plate får de fram mye mer. De har et garage-preg sidestilt med masse bass og trøkk. Flere av partiene er faktisk jævla fete og med sære synthlyder får de fram et gjenkjennelig eget sound. Når jeg sier at de spiller passe hard rock er dette etter personlige termer, så hvis du tenker at ”Ah, Dum Dum Boys spiller jo passe hard rock” så må du justere opp noen hakk. Til tider er Beta Satan faktisk både bly og aggro om hverandre.
Låttitlene på skiva kan få selv den tristeste emo-kid til å trekke på smilebånda. (Ikke misforstå, det ække no emo over Beta Satan ass.) ”Rave Kenneth”, ”Pray The Gay Away” og ”Party On The Death Star” vitner om humor under den ellers så grusomme holdninga. Jeg skal ikke forsøke å sammeligne med andre band, du får heller sjekke ut linken under. For selv om noen av låtene blir litt for anonyme er dette en bra skive du trygt kan sette på flere ganger. Kule stemninger og variasjoner gjennom snaut 40 min som skiva varer. Tøff rock. Go Danmark!
7/10
Beta Satan på Myspace
Uansett hvilke følelser de sitter inne med er de en super gjeng når det kommer til det musikalske. De spiller passe hard rock med elementer av støy/synth og en god porsjon orginalitet og humor. Jeg ble ikke bergtatt av bandet under Bylarm, men på plate får de fram mye mer. De har et garage-preg sidestilt med masse bass og trøkk. Flere av partiene er faktisk jævla fete og med sære synthlyder får de fram et gjenkjennelig eget sound. Når jeg sier at de spiller passe hard rock er dette etter personlige termer, så hvis du tenker at ”Ah, Dum Dum Boys spiller jo passe hard rock” så må du justere opp noen hakk. Til tider er Beta Satan faktisk både bly og aggro om hverandre.
Låttitlene på skiva kan få selv den tristeste emo-kid til å trekke på smilebånda. (Ikke misforstå, det ække no emo over Beta Satan ass.) ”Rave Kenneth”, ”Pray The Gay Away” og ”Party On The Death Star” vitner om humor under den ellers så grusomme holdninga. Jeg skal ikke forsøke å sammeligne med andre band, du får heller sjekke ut linken under. For selv om noen av låtene blir litt for anonyme er dette en bra skive du trygt kan sette på flere ganger. Kule stemninger og variasjoner gjennom snaut 40 min som skiva varer. Tøff rock. Go Danmark!
7/10
Beta Satan på Myspace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>