Etter hva jeg skjønner kom denne plata ut i fjor høst en gang. Hva grunnen er til at den plutselig dukker opp hos meg ca 6 måneder etter release skal jeg ikke bruke tid på å fundere over. (Men hvis jeg skal tippe, noe som er totalt forskjellig fra å fundere... vil jeg satse på at bandets nylige Oslo-besøk under Bylarm hadde en finger med i spillet.) Beta Satan består av fem drenger fra Danmark. De fremstår hverken som spesielt sympatiske eller hyggelige fyrer, nei faktisk fremstår de mer som arrogante, uinteresserte slabbedasker som gir en god faen i det meste. Trolig en image-greie, men det er jo lov å håpe.

Uansett hvilke følelser de sitter inne med er de en super gjeng når det kommer til det musikalske. De spiller passe hard rock med elementer av støy/synth og en god porsjon orginalitet og humor. Jeg ble ikke bergtatt av bandet under Bylarm, men på plate får de fram mye mer. De har et garage-preg sidestilt med masse bass og trøkk. Flere av partiene er faktisk jævla fete og med sære synthlyder får de fram et gjenkjennelig eget sound. Når jeg sier at de spiller passe hard rock er dette etter personlige termer, så hvis du tenker at ”Ah, Dum Dum Boys spiller jo passe hard rock” så må du justere opp noen hakk. Til tider er Beta Satan faktisk både bly og aggro om hverandre.

Låttitlene på skiva kan få selv den tristeste emo-kid til å trekke på smilebånda. (Ikke misforstå, det ække no emo over Beta Satan ass.) ”Rave Kenneth”, ”Pray The Gay Away” og ”Party On The Death Star” vitner om humor under den ellers så grusomme holdninga. Jeg skal ikke forsøke å sammeligne med andre band, du får heller sjekke ut linken under. For selv om noen av låtene blir litt for anonyme er dette en bra skive du trygt kan sette på flere ganger. Kule stemninger og variasjoner gjennom snaut 40 min som skiva varer. Tøff rock. Go Danmark!

7/10


Beta Satan på Myspace