
Washington - Rouge/Noir
Som så ofte før. Bra band. Kjent i den store verden. Relativt ukjente i Norge.
Washington slipper 23. Mars Ruge/Noir, deres tredje långspelare.
Da "New Order Rising" kom ut, kom meg for øret, eller snarere øyet, at disse gutta er Madrugada sine arvtakere. Vis deg du som sa dette så skal jeg si deg et par sannhetsord.
Det er ingenting her som minner om Hr. Høyem sin malmfulle røst, ei heller om Mr. Cagehill (R.I.P) sin desperate bluesgitar, i alle fall ikke i dette settet med ører. Men dersom arvtakere betyr: "Å være et bra band som må slite ræva av seg i alle verdens land, for så å bli oppdaget i norge, etter ti år". Ja da, kan man være enig.
De har melankoli, de har fine melodier, de er lett eksperimentelle. Låt #4 gir meg assosiasjoner til MUSE, bare sykt mye roligere. Simonsen (Vokal) har fått stemmen i nådegave, men vet å moderere seg.
Man kunne lett sagt; At det blir kjedelig i lengden, at det blir veldig ensformig. At man Sammen med melankoli liker en viss dose råskap. Noe Washington mangler, i mine ører. Men det blir ikke sagt. For det første fordi det bare er ni spor på skiva, for det andre; fordi de er flinke, og gjør det med bravour.
Tromsøværingene anbefales med god samvittighet, og etter andre gjennomlytting, tungt hjerte. Men i disse myspace og youtube-tider kan du jo bare sjekke det ut selv, før du tar det store steget ned på platekompaniet og investerer dine hardt beskattede - og inntjente kroner. Vil du høre noe "gammelt" av gutta, ligger det på iTunes.
Release
20/03 - Tromsø - Verkstedet
23/03 - Oslo - Blå
7/10
Washington Myspace
Da "New Order Rising" kom ut, kom meg for øret, eller snarere øyet, at disse gutta er Madrugada sine arvtakere. Vis deg du som sa dette så skal jeg si deg et par sannhetsord.
Det er ingenting her som minner om Hr. Høyem sin malmfulle røst, ei heller om Mr. Cagehill (R.I.P) sin desperate bluesgitar, i alle fall ikke i dette settet med ører. Men dersom arvtakere betyr: "Å være et bra band som må slite ræva av seg i alle verdens land, for så å bli oppdaget i norge, etter ti år". Ja da, kan man være enig.
De har melankoli, de har fine melodier, de er lett eksperimentelle. Låt #4 gir meg assosiasjoner til MUSE, bare sykt mye roligere. Simonsen (Vokal) har fått stemmen i nådegave, men vet å moderere seg.
Man kunne lett sagt; At det blir kjedelig i lengden, at det blir veldig ensformig. At man Sammen med melankoli liker en viss dose råskap. Noe Washington mangler, i mine ører. Men det blir ikke sagt. For det første fordi det bare er ni spor på skiva, for det andre; fordi de er flinke, og gjør det med bravour.
Tromsøværingene anbefales med god samvittighet, og etter andre gjennomlytting, tungt hjerte. Men i disse myspace og youtube-tider kan du jo bare sjekke det ut selv, før du tar det store steget ned på platekompaniet og investerer dine hardt beskattede - og inntjente kroner. Vil du høre noe "gammelt" av gutta, ligger det på iTunes.
Release
20/03 - Tromsø - Verkstedet
23/03 - Oslo - Blå
7/10
Washington Myspace
FLERE ANMELDELSER
Sleep Token - Even In Arcadia
Sjangercocktailen Sleep Token avslører noe av ansiktet bak maska etter kjempesuksessen «Take Me Back To Eden» >>
Once Awake - Far Out And Beyond
Det hardtarbeidande metalcorebandet Once Awake er ute med album nummer fem >>
Jon Anderson & The Band Geeks - Live – Perpetual Change
Holder stemmen til ex-Yes-vokalisten på 80? >>