Washington - Rouge/Noir
Som så ofte før. Bra band. Kjent i den store verden. Relativt ukjente i Norge.
Washington slipper 23. Mars Ruge/Noir, deres tredje långspelare.
Da "New Order Rising" kom ut, kom meg for øret, eller snarere øyet, at disse gutta er Madrugada sine arvtakere. Vis deg du som sa dette så skal jeg si deg et par sannhetsord.
Det er ingenting her som minner om Hr. Høyem sin malmfulle røst, ei heller om Mr. Cagehill (R.I.P) sin desperate bluesgitar, i alle fall ikke i dette settet med ører. Men dersom arvtakere betyr: "Å være et bra band som må slite ræva av seg i alle verdens land, for så å bli oppdaget i norge, etter ti år". Ja da, kan man være enig.
De har melankoli, de har fine melodier, de er lett eksperimentelle. Låt #4 gir meg assosiasjoner til MUSE, bare sykt mye roligere. Simonsen (Vokal) har fått stemmen i nådegave, men vet å moderere seg.
Man kunne lett sagt; At det blir kjedelig i lengden, at det blir veldig ensformig. At man Sammen med melankoli liker en viss dose råskap. Noe Washington mangler, i mine ører. Men det blir ikke sagt. For det første fordi det bare er ni spor på skiva, for det andre; fordi de er flinke, og gjør det med bravour.
Tromsøværingene anbefales med god samvittighet, og etter andre gjennomlytting, tungt hjerte. Men i disse myspace og youtube-tider kan du jo bare sjekke det ut selv, før du tar det store steget ned på platekompaniet og investerer dine hardt beskattede - og inntjente kroner. Vil du høre noe "gammelt" av gutta, ligger det på iTunes.
Release
20/03 - Tromsø - Verkstedet
23/03 - Oslo - Blå
7/10
Washington Myspace
Da "New Order Rising" kom ut, kom meg for øret, eller snarere øyet, at disse gutta er Madrugada sine arvtakere. Vis deg du som sa dette så skal jeg si deg et par sannhetsord.
Det er ingenting her som minner om Hr. Høyem sin malmfulle røst, ei heller om Mr. Cagehill (R.I.P) sin desperate bluesgitar, i alle fall ikke i dette settet med ører. Men dersom arvtakere betyr: "Å være et bra band som må slite ræva av seg i alle verdens land, for så å bli oppdaget i norge, etter ti år". Ja da, kan man være enig.
De har melankoli, de har fine melodier, de er lett eksperimentelle. Låt #4 gir meg assosiasjoner til MUSE, bare sykt mye roligere. Simonsen (Vokal) har fått stemmen i nådegave, men vet å moderere seg.
Man kunne lett sagt; At det blir kjedelig i lengden, at det blir veldig ensformig. At man Sammen med melankoli liker en viss dose råskap. Noe Washington mangler, i mine ører. Men det blir ikke sagt. For det første fordi det bare er ni spor på skiva, for det andre; fordi de er flinke, og gjør det med bravour.
Tromsøværingene anbefales med god samvittighet, og etter andre gjennomlytting, tungt hjerte. Men i disse myspace og youtube-tider kan du jo bare sjekke det ut selv, før du tar det store steget ned på platekompaniet og investerer dine hardt beskattede - og inntjente kroner. Vil du høre noe "gammelt" av gutta, ligger det på iTunes.
Release
20/03 - Tromsø - Verkstedet
23/03 - Oslo - Blå
7/10
Washington Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>