Svenskene banker ut nok ei plate i toppskiktet hva gjelder rockabilly/rock´n roll.
Det er relativt glattpollerte saker som presses ut av høytalerelementene, det vil si det presses ikke, det renner ut som vaniljesaus over en pin up modell. Stemmen til Thomas Pareigis matcher lett den til Chirs Isaak og skal man name droppe flere storheter for referansens skyld, kommer Roy Orbison, Everly Brothers og Stray Cats langt opp på lista.

Det er tidvis mye "gammel sviske" følelse over store deler av låtmaterialet, noe som potensielt kunne dratt hele kostebinderiet ned i søla, da det blir litt vel glatt til tider. Her kompenserer de blandt annet med tekster. Den låta som ligger tettes opp til sviske stempelet er The Way We Were. Dette er en litt slentrende duett med Sarah Dawn Finer som lett kunne blitt tatt for å være kùn det. Tar man seg derimot bryet med å høre på teksten finner man ut at de veier opp klisjeen med noen greie doser humor. Slikt liker vi.

Det er også låter her som gir deg lyst til smelle på dama di ett svingskjørt og en hestehale, og så danse henne varm og grei mens ståbassen til Alf Östlund gjør piruetter på scenen. Et godt eksempel er Way Down Low. Men det er flere. Hør selv.

Flittig bruk av blåsere gjør at man, tidvis, står i fare for å få litt storband-følelse, og man kunne kanskje ønske seg mer fandenivoldskhet og sjukskap i låtene. Men da får man kjøpe en skive som innehar disse elementene og heller slå seg til ro med at Fatboy gjør det slik, og at det holdet i hauger og lass.

8/10



Fatboy på Myspace
Fatboys hjemmeside