Fatboy - In My Bones
Jukebox mama save my soul!
Svenskene banker ut nok ei plate i toppskiktet hva gjelder rockabilly/rock´n roll.
Det er relativt glattpollerte saker som presses ut av høytalerelementene, det vil si det presses ikke, det renner ut som vaniljesaus over en pin up modell. Stemmen til Thomas Pareigis matcher lett den til Chirs Isaak og skal man name droppe flere storheter for referansens skyld, kommer Roy Orbison, Everly Brothers og Stray Cats langt opp på lista.
Det er tidvis mye "gammel sviske" følelse over store deler av låtmaterialet, noe som potensielt kunne dratt hele kostebinderiet ned i søla, da det blir litt vel glatt til tider. Her kompenserer de blandt annet med tekster. Den låta som ligger tettes opp til sviske stempelet er The Way We Were. Dette er en litt slentrende duett med Sarah Dawn Finer som lett kunne blitt tatt for å være kùn det. Tar man seg derimot bryet med å høre på teksten finner man ut at de veier opp klisjeen med noen greie doser humor. Slikt liker vi.
Det er også låter her som gir deg lyst til smelle på dama di ett svingskjørt og en hestehale, og så danse henne varm og grei mens ståbassen til Alf Östlund gjør piruetter på scenen. Et godt eksempel er Way Down Low. Men det er flere. Hør selv.
Flittig bruk av blåsere gjør at man, tidvis, står i fare for å få litt storband-følelse, og man kunne kanskje ønske seg mer fandenivoldskhet og sjukskap i låtene. Men da får man kjøpe en skive som innehar disse elementene og heller slå seg til ro med at Fatboy gjør det slik, og at det holdet i hauger og lass.
8/10
Fatboy på Myspace
Fatboys hjemmeside
Det er relativt glattpollerte saker som presses ut av høytalerelementene, det vil si det presses ikke, det renner ut som vaniljesaus over en pin up modell. Stemmen til Thomas Pareigis matcher lett den til Chirs Isaak og skal man name droppe flere storheter for referansens skyld, kommer Roy Orbison, Everly Brothers og Stray Cats langt opp på lista.
Det er tidvis mye "gammel sviske" følelse over store deler av låtmaterialet, noe som potensielt kunne dratt hele kostebinderiet ned i søla, da det blir litt vel glatt til tider. Her kompenserer de blandt annet med tekster. Den låta som ligger tettes opp til sviske stempelet er The Way We Were. Dette er en litt slentrende duett med Sarah Dawn Finer som lett kunne blitt tatt for å være kùn det. Tar man seg derimot bryet med å høre på teksten finner man ut at de veier opp klisjeen med noen greie doser humor. Slikt liker vi.
Det er også låter her som gir deg lyst til smelle på dama di ett svingskjørt og en hestehale, og så danse henne varm og grei mens ståbassen til Alf Östlund gjør piruetter på scenen. Et godt eksempel er Way Down Low. Men det er flere. Hør selv.
Flittig bruk av blåsere gjør at man, tidvis, står i fare for å få litt storband-følelse, og man kunne kanskje ønske seg mer fandenivoldskhet og sjukskap i låtene. Men da får man kjøpe en skive som innehar disse elementene og heller slå seg til ro med at Fatboy gjør det slik, og at det holdet i hauger og lass.
8/10
Fatboy på Myspace
Fatboys hjemmeside
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>