Super Furry Animals har surret rundt i hodet i en så lang tid at de er blitt til en, ehm, mentalinstitusjon. Den Walisiske femmergruppen er elsket av så mange, til tross sine eksperimentelle utgivelser. Sant skal sies, de vil nok aldri nå listetoppene i Norge, og heller ikke i Storbritannia, til tross topplassering i 2005, men hvem bryr seg? Med en massiv fanbase, alltid like sultne for mer av bandets produksjon har SFA intet å frykte. På tross av stor forutsigbarhet, har Super Furry Animalsbygget seg et rykte som et av de aller beste livebandene i vår tid. Bandet virker så dedikert til å fortsette sin trend, at de ikke tar hensyn til presse eller platesalg. Resultatet er et album som kan matche samtlige utgivelser fra midlertidige pop og rockeband har gitt ut de siste årene. ”Dark Days/Light Years” banker nok en gang inn i skallen på meg hvilket fantastisk band Super Furry Animals er. Utgivelsen er å regne som deres beste plate siden ”Rings Around the World” fra 2001. Dark Days… er rå, rufsete og spennende men virker til tider noe likt den ”høyttaler-sprengende” utgivelsen frontmann Gruff Rhys lovet fansen i 2007 ved utgivelsen bandets forrige plate ”Hey Venus!” Den forrige utgivelsen inneholdt mange radiovennlige sanger, men ga innvilget aldri helt forventningene.

Mange av låtene nå gitt ut på Dark Days… så dagens lys ved ”…Venus!-sessions”. Noe merkelige låtnavn som ”Crazy Naked Girls” og ”Prick” er en pekepinn for hvilken psykedelisk verden vi blir brakt inn i gjennom sangene. Disse virkelighetsfjerne psykedeliske turene fanger lyden av gamle venner som har det utrolig morsomt sammen. På andre sanger som ”Inconvenience” og ”Mountain” er ikke mindre rockede, men strippet ned til skarp glam-pop/rock i samme tekstil som tidligere SFA hits ”Golden Retriever” og ”God! Show Me Magic”. Når forsterkerne blir skrudd ned gir SFA oss noen nydelige opplevelser i form av skinnende psykdelia. ”Cardiff In The Sun” er noe av det beste gruppen noensinne har gitt ut. SFA har fått besøk av Nick McCarthy fra Franz Ferdinand på låten ”Inaugural Trams”. Dette er også den eneste sangen som har noen form for likhet med sideprosjektet Neon Neon Gruff Rhys sparket i gang i 2008. SFA har igjen laget en enormt nytbar plate, ute av all fare for å bli mainstream. SFA gjør akkurat som de vil, som alltid, og de gjør det på den måten vi har elsket i 15 år.

8/10

Kjøp:
1) Cardiff In The Sun
2) Inaugural Trams
3) The Very Best of Neil Diamond