Peter Doherty - Grace/Wastelands
Ikke lenger noen skandalerocker
Pete Doherty er mer kjent for sine opptredener utenfor scenen enn på scenen. Ofte fordi han ikke møter opp når han skal spille. Nå er han ikke lenger Pete Doherty, men Peter Doherty og kom denne uken ut med soloalbummet "Grace/Wastelands. Pete/Peter, gjør det noen forskjell? På cd er det lite endring, kun mer av den nydelige musikken vi kjenner fra The Libertines.
Doherty selv mener at hans nye soloalbum er et øyeblikk av livet hans i 2009 fanget på en plate. Merkelig nok viser innholdet på platen tilbake på de siste 10 årene av Dohertys liv. De nye sangene ligner voldsomt på musikken Pete(r) Doherty og Carl Barat produserte sammen i The Libertines. "Last of the English Roses", "Palace of Bone", "A Little Death Around the Eyes", "Arcadie" og "I am the Rain" kunne like godt vært gitt ut av The Libertines i 2004. Den bøllete, skandalepregede og vågale versjonen av Pete Doherty henger fremdeles igjen i Pete(r) på hans nye utgivelse. Men dette er på alle måter bare bra. Store forandringer utenfor scenen har hatt lite påvirkning på musikken.
Pete(r) har gjort mye riktig på denne platen. Spesielt siden han lovet at denne platen skulle være til all fansen som har hengt med, på tross hans tvilsomme eskapader de siste årene. Doherty har i dette tilfelle helt rett. Dette er platen vi alltid har ønsket han skulle lage, men som tidligere kun har vært å finne bortgjemt på hemmelige nettsider for ulovlig nedlasting. Dette er den typen musikk som har blitt undertrykket av de andre medlemme i bandet. Med soloutgivelse er Pete blitt fri til å fokusere på det lyriske, med full frihet til å blande inn sjangere som jazz. Dette kan i mange tilfeller være risikabelt, men Doherty utfører dette på en utmerket måte.
Doherty har fått hjelp av Graham Coxon fra Blur. Coxon spiller gitar på alle sangene bortsett fra en. Gitarspillet til Coxon setter fint preg på låtene, uten at det tar fokuset vekk fra poeten og musikeren Pete Doherty.
7/10
Kjøp:
1) Last of the English Roses
2) I am the Rain
3) New Love Grows on Trees
Peter Doherty på MySpace
Doherty selv mener at hans nye soloalbum er et øyeblikk av livet hans i 2009 fanget på en plate. Merkelig nok viser innholdet på platen tilbake på de siste 10 årene av Dohertys liv. De nye sangene ligner voldsomt på musikken Pete(r) Doherty og Carl Barat produserte sammen i The Libertines. "Last of the English Roses", "Palace of Bone", "A Little Death Around the Eyes", "Arcadie" og "I am the Rain" kunne like godt vært gitt ut av The Libertines i 2004. Den bøllete, skandalepregede og vågale versjonen av Pete Doherty henger fremdeles igjen i Pete(r) på hans nye utgivelse. Men dette er på alle måter bare bra. Store forandringer utenfor scenen har hatt lite påvirkning på musikken.
Pete(r) har gjort mye riktig på denne platen. Spesielt siden han lovet at denne platen skulle være til all fansen som har hengt med, på tross hans tvilsomme eskapader de siste årene. Doherty har i dette tilfelle helt rett. Dette er platen vi alltid har ønsket han skulle lage, men som tidligere kun har vært å finne bortgjemt på hemmelige nettsider for ulovlig nedlasting. Dette er den typen musikk som har blitt undertrykket av de andre medlemme i bandet. Med soloutgivelse er Pete blitt fri til å fokusere på det lyriske, med full frihet til å blande inn sjangere som jazz. Dette kan i mange tilfeller være risikabelt, men Doherty utfører dette på en utmerket måte.
Doherty har fått hjelp av Graham Coxon fra Blur. Coxon spiller gitar på alle sangene bortsett fra en. Gitarspillet til Coxon setter fint preg på låtene, uten at det tar fokuset vekk fra poeten og musikeren Pete Doherty.
7/10
Kjøp:
1) Last of the English Roses
2) I am the Rain
3) New Love Grows on Trees
Peter Doherty på MySpace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>