Nå er de tilbake igjen, Peter Moren, Björn Yttling og John Eriksson. Det er gutta som for tre år siden ga deg ”Young Folks”, sangen med plystremelodien hver eneste person plystret på i 2006, helt til du følte deg gjensøkt av alle de dårlige forsøkene på å plystre den fantastiske låten. Sangen definerte stemningen anno sommeren 2006, men klarte også å gi denne svenske poptrioen et kick. De gikk fra å være lokalkjente i Sverige, til å bli Kanye West sitt nye favorittband, i hvert fall for en liten stund.

På denne platen faller trioen mellom to stoler, har de prøvd seg på å lage ren listepop, eller har de prøvd seg på eksperimentell pop for å redefinere sjangeren. Resultatet for at banden ikke klarte velge hvilken sti de skal gå langs er platen Living Thing. Dessverre virker det som om all plystringen har ført til at trioen er tomme for luft og lettere omtåket av oksygenmangel. Dette er så alvorlig at sangene er en kombinasjon mellom synthdrevne melodier og 80-talls trommebeats, med en produksjon som virker umotivert. Trioen stjeler fra – unnskyld, låner fra- Justice i sangen Nothing To Worry About. De prøver seg på et refrenget sunget av glade barn, resultatet blir halvveis. De mest danselystne vil kanskje bevege litt på hoftene, men ingen vil komme til å ta av til dette. Kynisk som jeg er vil jeg tro at å sende demoer til Kanye West for eksperthjelp (hentet fra rapperens blogg), kun var et pr-stunt. Dessverre er jeg noe uenig meg West i hans uttalelse om platen. West sier: ”THIS SHIT IS DOPE” (Caps-locken er hans, ikke min), jeg føler meg litt lurt. Hele platen virker litt overprodusert. I forsøk på å vise at de kan noe annet enn å lage plystre-pop, har Peter, Björn og John endt opp med en energiløs skive. Living Thing gir meg mer lyst til å sove, enn å danse.


5/10


PS! Alle sangene er tilgjengelig på MySpace i en begrenset periode

Peter, Björn og John på MySpace