It’s Blitz er Yeah Yeah Yeahs tredje fullengder, og en lenge etterlengtet sådan. Hemmelighetskremmerier og kryptiske meldinger har preget tiden før utgivelsen, men velvet sprakk en gang i mars da skiva lekket ut på nettet. Bandet bestemte seg da umiddelbart for å slippe den digitalt selv, og fremskyndet sågar den fysiske utgivelsen. Her i Europa kom den i hyllene i dag sjette april.

Rent stilmessig skiller It’s Blitz seg fra de to forrige fullengderne, Fever to tell og Show your bones, som også er tydelig forskjellige fra hverandre i stil. På Fever to tell blir vi servert en møkkete og uryddig tydelig punkinspirert rocketrio. På Show your bones har trioen vasket seg og er ryddigere i produksjonen og over det hele mer poppete. It’s Blitz kan sies å være en naturlig fortsettelse fra EPen Is Is fra 2007, hvor vi møter YYY med en mørkere sound enn tidligere, men denne gangen kan man skimte tydeligere inspirasjon fra elektronika, med ekstensiv synth-bruk, men det er også mer musikk. Det vil si lydbildet er utvidet og det har ikke lenger den strippede (ikke i negativ forstand) følelsen vi fikk tidligere; nå er det mer å forholde seg til som gir skiva et fyldigere lydbilde.

Jeg skal innrømme at jeg personlig ikke stanget hodet i taket av begeistring da første singelen Zero kom ut en tid tilbake, men etter noen fullstendige gjennomlyttinger i løpet av helga har skiva vokst på meg og den er nå mye bedre enn den var på fredag. Runaway sitter igjen som en foreløpig favoritt, men låter som Heads will roll, Shame and Fortune og flere har definitivt et bra potensiale gruende like under overflaten.

Alt i alt er It’s Blitz en overraskende og ulik skive, dog en lovende en, men de som venter seg Yeah Yeah Yeahs som de tidligere har vist seg på sitt aller beste vil nok antagelig bli noe skuffet. Allikevel er det sannsynligvis nok av de som heller vil foretrekke It’s Blitz til fordel for de tidligere utgivelsene.


6/10