Etter utgivelsen av den kritikerroste andreplaten Trompe L’oeil i 2006 har plutselig det fransktalende, kanadiske indiebandet Malajube fått et lite forventningspress over seg nå når det tredje albumet er ute. Men det gjør tydeligvis svært lite, for med Labyrinthes viser igjen Malajube at de behersker det å lage underfundig indiepop, blandet med litt rocka galskap. Likevel blir man kanskje ikke like raskt bergtatt av låtene denne gangen i forhold til de man fant på den forrige platen, men det har mest med at Malajube ikke lenger er et uskrevet blad.

For det var ikke bare vi i musikknyheter.no som skrytte av Malajube-utgivelsen i 2006 og opptredenen de hadde på Øyafestivalen året etter, også Pitchfork var tidlig ute med å rose kanadierne. Godt er det derfor å høre at Malajube på Labyrinthes fortsetter med den samme, gode låtoppskriften som tidligere, der det veksles mellom balansert fine og energiske låter, som fortsatt synges på fransk og er dermed helt uforståelig for alle de som ikke kan dette språket.

333 utmerker seg tidlig som en liten favoritt, men etter noen flere gjennomlyttinger oppdager man langt flere høydepunkt. Åpningen Ursuline er en av de, det samme er den herlige pop-låten Dragon De Glace og avslutningssporet Cristobald. De resterende låtene er også gode låter i tradisjonell Malajube-ånd, men likevel er det ikke til å unngå at man sitter igjen med en følelse av at Labyrinthes er en smule uforløst. Den absolutte killer-låten som man fant i La Monogamie på den forrige utgivelsen er ikke i like stor grad tilstede her, og savnet av en slik låt merkes. Noe som for så vidt bare skulle mangle.

Men for all del, Malajube leverer denne gangen også.

7/10


Malajube.com

Malajube på myspace