Jeg er en av mange som fikk øynene opp for The Decemberists da de kom med 2006-utgivelsen The Crane Wife, så kan en jo mene hva en vil om det. Nå er de i hvert fall tilbake med sin femte fullengder, nok et krevende konseptalbum, The Hazards of Love.

Hvor skal en så starte?
Albumet forteller historien om kvinnen Margaret (som tortureres av et formskiftende dyr), hennes elskede William, en skogsdronning og en kaldblodig, umoralsk mann. Albumets røtter ligger i eldgammelt språk og ditto bildebruk, men det hele er allikevel gjennomført moderne og tilgjengelig.

Slik står det på den såkalte vaskelappen, men jeg vil påstå at den lyver. Tilgjengelig står det, og selv etter mange runder i spilleren, slår ikke The Hazards of Love meg som videre tilgjengelig. Nu vel, så har det heller aldri skadet noen.

Etter en del gjennomhøringer, fremstår første del av platen småpent, flinkt og, dessverre, noe kjedelig. Med unntak av Won’t Want For Love, får jeg ikke den helt store aha-opplevelsen før den intet mindre enn fantastiske The Wanting Comes In Waves driver ut av høyttalerne. Ord er overflødige, og når bandet på det nest siste sporet tar opp tråden igjen, fjernes enhver tvil om at dette er albumets sterkeste spor.

The Hazards of Love er et rendyrket konseptalbum, på godt og vondt, der tekst og melodier henger sammen og flyter i hverandre den snaue timen moroa varer. Slik sett foretrekker i hvert fall jeg å høre det som en helhet (ok, kanskje med unntak av The Wanting Comes In Waves), og da kommer fort tanker som at dette blir vel langt, likt og lite engasjerende etter hvert. Litt for mye av det gode, rett og slett, og da igjen: Tilgjengelig?

Hvis noen der ute har vett nok til å hente bandet til Norge snart, står jeg der med åpne armer, så ser en bort ifra at det kanskje ikke var det smarteste trekket etter nesten-gjennombruddet The Crane Wife. For isolert sett, med litt tålmodighet, holder The Hazards of Love langt, men ikke hele veien inn.

7/10