O Skotske Indiepop. Hvis du bare visste hvor ofte jeg har dagdrømt meg avsted til landet hvor hjerte er ubønnhørlig bundet sammen med smerte, hvor bebrillet kjærlighet utfolder seg i bortgjemte hjørner, hvor søt og uskyldig musikk oppstår på de mest usannsynlige steder. Glem Paris - Glasgow er romantikkens hovedstad for de litt mer sjenerte og sosialt utilpasse. Og lyden av Glasgow finner du på Camera Obscuras fjerde studioalbum My Maudlin Career.

Camera Obscura slipper aldri unna sammenligningen med sine sjangerbrødre og søstre i Belle & Sebastian. Så vi skal ikke mase så mye mer om det nå. Byen er stor nok for dem begge, skulle jeg tro. Camera Obscura har nok alltid vært hakket søtere, litt mer romantiske, og, det må vel innrømmes: litt mer jentete. Men la oss for all del ikke si det til noen.

My Maudlin Career hopper rett inn i den lett gjenkjennelige ”French Navy” hvor Tracyanne Campbells klare og bittersøte vokal forteller om støvete biblioteker og nye kjærlighetshistorier. ”The Sweetest Thing” er bare solskinn og store, våte øyne. ”Away With Murder” tar seg av sørgmodig ensomhet med et hint av bluegrass, og ”James” er et vakkert og hjerteskjærende høydepunkt.

Tittelsporet ”My Maudlin Career” ligger mot slutten av albumet og binder sammen hele rekken med små, sentimentale og hverdagspoetiske pop-perler. Camera Obscura høres ut som seg selv gjennom hele albumet, noe som slett ikke er noen skam siden det er en rimelig unik lyd de etter hvert har utviklet. Med gjennomgående strykere på hele albumet føles det også litt proffere enn noen av de forrige platene, enda ingen skal få si noe stygt om disse heller.

Med høyt tempo og blåsere gir ”Honey in the Sun” en oppløftende avslutning til hele herligheten. Som tittelen tilsier er det en rimelig euforisk og søt affære. I overkant søt, vil kanskje noen si. Men jeg er ikke enig. Camera Obscura har alltid klart å la være å tippe over i klissete. Sol i hjertet, sol i sinnet.


8/10


www.myspace/cameraobscuraband