Accidents Never Happen - Accidents Never Happen
De bruker mange effekter og har brukt lang tid på produksjon, men hjelper det?
Accidents Never Happen er en firergruppe som ble “født” i Oslo, 2005. Året etter flyttet de til Liverpool, omtrent samtidig som de ga ut debuten Oslo Beat. Nå er de igjen aktuelle med album, denne gangen selvtitulerte Accidents Never Happen.
Accidents Never Happen befinner seg i sjangeren Art-rock, noe det ikke er mange som spiller om dagen. Linjene skal brytes, oppbyggingen skal vike fra det klassiske oppsettet, og være artistisk. Det hele virker en tanke som pop-rock, men med et mørkt innhold. Det er voldsomme effekter som pakker inn musikken. Det er ingen tvil på at det er brukt mye tid på produksjonen. Tekstene har trist innhold. Det er klart det er kjipt å være alene, ikke få seg noe på byen og oppleve eksistensiell angst. Måten tekstene blir levert på, gjør at det hele virker så bittert og halvveis suicidalt. Du gidder ikke helt å bry deg, og det hele virker som litt håpløs klaging over tilværelsen. Når lydbildet i tillegg er i overkant britisk, virker det til tider som om de vil gjøre en parodi på noen, uten at de helt vet hvem.
Vokalen hos Accidents Never Happen er mørk og dyster. Det hele minner noe om en avdød helt fra Liverpool. Dette lover meget bra, men altfor ofte blir vokalen gjort til ved hjelp av litt for mange effekter, og virkningen forsvinner. Det er ingen hitter på dette albumet du kommer til å nynne på. Det hele passer seg best for seg selv, godt pakket inne i Mp3-spilleren din, hvor bare du hører dem. Låtene sliter med å feste seg ordentlig, de får aldri helt taket. Det er ingenting som er revolusjonerende eller nyskapende på denne skiven, det er mer av det samme gamle. It Made Sense Yesterday er den beste låten på skiven, verdt å skaffe seg. Med sitt høye tempo, skarpe tromme og aggressive basslinje, er det et godt bidrag til rocken.
5/10
Accidents Never Happen på MySpace
Accidents Never Happen befinner seg i sjangeren Art-rock, noe det ikke er mange som spiller om dagen. Linjene skal brytes, oppbyggingen skal vike fra det klassiske oppsettet, og være artistisk. Det hele virker en tanke som pop-rock, men med et mørkt innhold. Det er voldsomme effekter som pakker inn musikken. Det er ingen tvil på at det er brukt mye tid på produksjonen. Tekstene har trist innhold. Det er klart det er kjipt å være alene, ikke få seg noe på byen og oppleve eksistensiell angst. Måten tekstene blir levert på, gjør at det hele virker så bittert og halvveis suicidalt. Du gidder ikke helt å bry deg, og det hele virker som litt håpløs klaging over tilværelsen. Når lydbildet i tillegg er i overkant britisk, virker det til tider som om de vil gjøre en parodi på noen, uten at de helt vet hvem.
Vokalen hos Accidents Never Happen er mørk og dyster. Det hele minner noe om en avdød helt fra Liverpool. Dette lover meget bra, men altfor ofte blir vokalen gjort til ved hjelp av litt for mange effekter, og virkningen forsvinner. Det er ingen hitter på dette albumet du kommer til å nynne på. Det hele passer seg best for seg selv, godt pakket inne i Mp3-spilleren din, hvor bare du hører dem. Låtene sliter med å feste seg ordentlig, de får aldri helt taket. Det er ingenting som er revolusjonerende eller nyskapende på denne skiven, det er mer av det samme gamle. It Made Sense Yesterday er den beste låten på skiven, verdt å skaffe seg. Med sitt høye tempo, skarpe tromme og aggressive basslinje, er det et godt bidrag til rocken.
5/10
Accidents Never Happen på MySpace
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>