Post-Punk revival sjangeren er en av de teiteste genrenavnene på markedet, og høres så proft ut at enhver skribent higer etter å fylle teksten sin med det. Maximo Park er et britisk band som har ikledd seg dette merkenavnet som sjanger, sammen med andre band som blant annet Franz Ferdinand. Vi kan kalle det rock, i verste fall indie rock eller alternativ rock.

Bandet fikk mye oppmerksomhet da de slapp debuten A Certain Trigger, ikke rart egentlig, når den byr på umiddelbare godsanger som ”Grafitti” og ”Apply Some Pressure”. To år senere slapp de oppfølgeren Our Earthly Pleasures, som fulgte i mer eller mindre samme glimrende fotspor. (Den fikk 9/10 av Musikknyheter.no) Det har gått to nye år og sannelig er ikke den Newcastle-baserte rockegruppa aktuelle igjen, spørsmålet er om de fortsatt holder koken, eller om magien har forsvunnet?

Det åpner særdeles friskt, med blant annet singelen ”Wraihtlike”. Vokalist Paul Smith er som vanlig i storform og fyller låtene med sin karateristiske stemme, og smarte tekster. Låtene treffer ellers greit, og både ”The Kids Are Sick Again” og ”In Another World” gjør gode inntrykk. Men det går litt på tunggang, og kan fort oppfattes litt monotont og kjedelig. Man kan si at Maximo Park mangler litt av det unike, som gjorde at folk elsket det for noen år siden.

Andre band med samme utspring, sånn som Bloc Party og Futureheads har fortsatt med det kreative, og lamslått både kritikere og fans gang på gang. Det gjorde også Maximo Park, men det virker som bandet har funnet oppskriften og kjører autopilot på sitt tredje studioalbum. Quicken The Heart er ikke dårlig, for all del, det er rett og slett helt midt på treet. De fremstår som et band som plutselig ikke virker å ha det som kreves for å nå helt opp. Overraskelsesmomentet er borte, så Paul Smith & Co må dra noe bedre opp av hatten i neste runde.

6/10





Hør musikken på Myspace