Sonic Youth er tilbake med første studioplate siden tidvis glimrende Rather Ripped fra 2006. The Eternal er også deres første plate på Matador etter mange år på Geffen-labelen.

Platen åpner med Sacred Trickster som er en flott låt å åpne platen med. Klassisk Sonic Youth men alikevel låter det fresht. En liten gitarintro før trommene og fuzzen kommer inn og Kim Gordon snerrer ut de første ordene. En herlig kort låt som fungerer som en fin oppvarming til Anti-Orgasm som virkelig er en av platens høydepunkter. Seks herlige minutter med både Thurston Moore og Kim Gordon på vokal; "Mission control to brain police / Free love key energy / penetration destroys the body / violation of a cosmic body / Do you understand the problem? / Anti-war is anti-orgasm/ UH! UH! UH! UH! UH!" Før et langt instrumentalparti fører deg inn i nye rom. Ren nytelse.

Deretter følger den kortere låten Leaky Lifeboat (For Gregory Corso). Sonic Youth i pop-humør, låten er full av liv og "la-la-la"-koringen bare understreker låtens gode humør.

Antenna understreker virkelig at dette er Sonic Youth i melodiøst humør. Men den deilige støyen vi kjenner ligger kledelig i bunn av låten og får stikke seg frem på de lange instrumentale delene. What We Know følger videre. En kort catchy låt. "Bound to give it heart and soul..." synger Lee Ranaldo, mannen som stort sett alltid leverer. Dette er en meget bra låt og viser hvorfor Sonic Youth fremdeles står som en påle i dagens musikkverden.

Kim Gordon synger aggressivt på Calming The Snake, en bråkete låt som viser Sonic Youth's mer noisy side med referanser til Neu og MC5. Poison Arrow følger med et herlig refreng der gitarene ligger lavt i mixen mens Kim Gordon og Thurston Moore synger den enkle linjen "Who shot the poison arrow?".

Malibu Gas Station åpner med rolige gitarklimpring før den kommer inn i en mer bastant rytme. Kim Gordon synger lavt og stille og nærmest hvisker deler av teksten. Det låter tøft og det er en sommerlig følelse i bunn på denne låten (På en Sonic Youth-måte da, får man si). En annen ting som imponerer er den bunnsolide rytmen i bunn, noe som er nødt til å funke med Lee Ranaldo og Thurston Moore's gitareskapader.

Et par av låtene som følger har en annen stil og minner mye om noe som kunne vært på Thurston Moore's glimrende soloalbum Trees Outside The Academy bortsett fra at gitarene er elektriske i motsetning til den (stort sett) akustiske platen hans. Da kan Thunderclap (For Bobby Pyn) og Walking Blue spesielt nevnes i så henseende. To virkelig flotte låter.

Avslutningen er monumental med den nesten ti minutter lange Massage The History som avslutter platen på formidabelt vis. Sonic Youth beviser at alderen er ingen hindring for artistisk integritet. En plate som vil bli spilt mye i sommer!

8/10

Platen har releasedato 9. juni.

Sonic Youth på Myspace