En av vårens mest etterlengtede plater ute i bloggosfæren har uten tvil vært Dirty Projectors fjerde album. Nå er den her, og den innfrir ganske suverent. Men allikevel er ikke paradisporten på vidt gap.

Dirty Projectors er et Brooklyn basert band med Dave Longstreth i spissen. Bandet har tidligere gitt ut tre album, hvor flere av dem har vært konseptalbum. Andre albumet The Getty Adress var et konseptalbum som dreide seg om musikeren Don Henley, mens nummer tre Rise Above var et album av Black Flag sine sanger lagd ut fra hukommelsen til Dave Longstreth. Dirty Projectors er med andre ord et litt spesielt band og et band jeg personlig ikke har hatt noe forhold til tidligere. Jeg kan med sikkerhet si at det har endret seg!

Bitte Orca er et vanskelig album. Det er ikke konvensjonelt, men veldig eksperimentelt. Musikalsk kan det plasseres midt i Brooklyns musikkscene, og du finner referanser til alt fra Yeasayer, Animal Collective, Vampire Weekend, Gang Gang Dance og Devendra Banhart. Et ordentlig spenn i musikken med andre ord. Det er dette spennet i musikken som gjør Bitte Orca til en interessant plate. Sjangre krysses, harmonier mikses, rytmer blandes og vokalen varieres. Det er en salig miks av folk pop, afrobeat, funk ikledd rnb som ofte mikses inn i en jazzete atmosfære. Tekstmessig er det ofte litt utilgjengelig og ofte vanskelig å få ut en klar mening med hva som formidles. Mikser du det musikalske med det tekstmessige så får du det alle musikkanmeldere ønsker å høre. Originalitet. Og det er vel det Bitte Orca i all hovedsak er. Nemlig original!

Men det er da også mye gjenkjennelig å hente hos Dirty Projectors. Bare hør The Bride hvor Dave høres ut som Jeff Buckley på noen av de mest eksperimentelle låtene fra platen Grace. Eller i Useful Chamber hvor Dave nesten kloner seg selv som Jens Lekman sin fløyelsmyke popstemme, før han hopper ut av drakten og nesten fremstår schizofren både i vokalprestasjoner og i det musikalske. Sist, men ikke minst, bidrar Amber Coffmann med både koringer og vokal, og det hever Bitte Orca mange hakk. Den fantastiske singelen Stillness is the Move personifiserer alt dette på fem små minutter.

Bitte Orca er en plate som fortjener tid og tålmodighet. Her er så mange små finurlige detaljer og musikalske krumspring at det tar tid før man som lytter oppdager alt. Dirty Projectors tar deg med på en tur til steder du aldri har vært før og som oftest går det veldig bra. Men personlig kommer jeg aldri helt i mål.

Det føles som om jeg er på vei mot et musikalsk paradis, men uten å få til det å åpne den forbaska porten og greie å snike meg inn. Jeg vet på mange måter at bare jeg gir platen tid og er tålmodig så vil jeg etterhvert få opp porten og kunne entre det musikalske paradis. Og jeg har prøvd, men enda har jeg ikke klart å finne nøkkelhullet. Men hver gang platen er kjørt en runde i spilleren, så kommer jeg et steg videre. Jeg nærmer meg, men er der bare ikke helt enda.

Det er med andre ord en stor anbefaling knyttet til Bitte Orca. Kjøp den, lytt til den en god stund, og du vil bevege deg i samme retning som jeg er på vei. Så gi meg et par uker og jeg skal love deg ganske sikkert at du ser meg sittende der inne i paradiset blant de gullforgylte tonene og spiller en gitar lagd av diamanter. Så får du bare prøve å finne nøkkelhullet mens du ser meg sitte der. Og da vil jeg anbefale at du begynner å lytte nå, for du trenger all den tid og tålmodighet du har om du vil reise til paradis med Dirty Projectors og Bitte Orca i bagasjen.

8/10

Slippes 8 Juni!

Dirty Projectors på Myspace.