Little Boots har blitt presentert av media og seg selv som en avansert pop-artist. Enkelte har kalt det alternativ rock. I intervjuer har Little Boots uttalt at hun ikke vil være kommers. La oss slutte diskusjonen med tre ord: ”Dette er POP”.

Victoria Hesketh, eller Little Boots, en helt normal jente med overdose av sjarm ble i juletider forbannet med stempelet ”årets nyttårs-hype”. Bak de oversminkede pressefotoene er det riktignok mye, mye historie å fortelle. Historie som er over gjennomsnittet spennende og mer inspirerende enn den normale fra null-til-gull oppskriften som normalt ligger bak pop-artister. Hesketh har tidligere prøvd seg på punk, prog og jazz og var nær et gjennombrudd med gruppen ”Dead Disco”. Men uten suksess var det tilbake til start for Victoria. Hun valgte å sikte litt lavere, og dermed traff hun innertieren.

Dette er pop, allikevel er det annerledes fra dagens pop. De populære pop-artistene nå om dagen har som regel en, maksimalt to glitrende låter som tar listene med storm og forsvinner etter 2 måneder. Når platen kommer er artisten glemt og kritikerne får lov å ta ut aggresjon ved å kaste rettferdige lave terningkast. Men Little Boots er flinkere enn som så. Tar du en titt på hennes Youtube-serie ”Fun Times”, hvor hun covrer kjente artister, skjønner du at denne jenta vil lage et album, ikke en singel.

Men perfekt pop er ikke noe du kan designe; det er et kjemisk uhell som oppstår av at du blander en frekk melodi, fengende tekst og kraftig rytme, til slutt putter du inn svineinfluensa for å sørge for at det sprer seg hurtig nok. Little Boots er nær å utløse en pandemi, men dog bare nær. New In Town, den første singelen fra Hands, har et klassisk ”skrev-det-ned-på-baksiden-av-servietten-refreng”, det er så enkelt, men samtidig briljant. Stuck On Repeat er kanskje den beste, mest forente, minimalistiske dance-pop sangen de siste fem år. Sangen No Brakes holdt på å gå meg på vettet da jeg sang på den en hel dag, uten å huske hvem som hadde laget den.

Dessverre er det uunngåelige svake punkter ved denne utgivelsen Tune In To My Heart fremstår som bløt og sukkersøt. Symmetry, hennes duett med Phil Oakley, den største kavaleren i engelsk undergrunns-pop, er kun bra på grunn av Oakley.

Dersom Little Boots fortsetter å sikte høyt, kommer hun til å måtte fortsette å vike unna kommersialismen. Stuck On Repeat er så fantastisk fordi den ikke på noen måte prøver å være fantastisk. Det skjulte sporet Broken Heart, stripper det hele ned til der Hesketh ble Little Boots: en jente og et piano. Albumets tittel er hentet fra denne sangen: ”I didn’t need any help. I just needed my hands.

7/10


PS! Little Boots er å se på årets Hovefestival

Hør hele albumet på MySpace