Evan Seleven - Detours, Sideways & Delays
Noen overraskelser, mye forutsigbarhet
Nils Olav Drivdal er en svært karismatisk og begavet musiker. Hvem er han lurer du på? Han er vokalisten i Evan Seleven, et av de mest omtalte bandene fra Sør-Norge det siste året. Deres første EP Pay to Win oppnådde radiotid hos flere nasjonale og internasjonale stasjoner. Det siste halve året har gått med til å produsere Detours, Sideways & Delays. Med seg på laget har de fått Christer Andre Cederberg fra Animal Alpha som produsent.
Åpningssporet Nice Shirt har et lekent gitarriff, men når refrenget synges er koringene blandet sammen i en mølje som gjør at du knapt forstår hva som synges. På Press Play on Tape får vokalisten være vokalisten, og det hele fremstår mye bedre. Det er mellomtunge gitarriff variert med sterke vokalpartier. Det får meg til å tenke på det amerikanske bandet Weezer. Evan Selven kommer med noen få morsomme overraskelser som gjør at albumet unngår å bli komplett forutsigbart. En av låtene begynner med et skremmende hyl, hvilken? Det får du høre selv. (Håper du blir mer skremt enn meg). From Scratch fremstår som en balladeaktig, flytende sang. Den klarer helt aldri helt å ta taket.
Platen tar aldri helt av. Det er god musikk, med tunge gitarriff, skarp tromme og gode koringer. Men det er intet nyskapende, og det blir monotont etter at halve platen er spilt. Den store låten mangler. Potensialet er på plass. Evan Seleven leverer godt med enkelte låter, men blir aldri supre. Det er flere interessante bruk av instrumenter, som auto-harpe og lyre, men det klarer aldri å bli fremstående nok til å overbevise noen. Tara, som synger de fleste koringene og deltar mye på vokalen, varierer voldsomt i resultat. Enkelte ganger har hun riktig vakre partier hvor det er deilig å høre på, mens andre ganger blir det fjernt og livløst. At Love Take-Off er valgt som radiosingel har jeg liten forståelse for. Lange ”yeah-yeah-yeah-yeah partier” er dominerende, og det er langt fra den beste låten på platen. Enkelte av tekstene blir for kjedelige og fylt med gjentagelser. En høyst ok plate, men ingenting du ikke har hørt andre steder.
6/10
Åpningssporet Nice Shirt har et lekent gitarriff, men når refrenget synges er koringene blandet sammen i en mølje som gjør at du knapt forstår hva som synges. På Press Play on Tape får vokalisten være vokalisten, og det hele fremstår mye bedre. Det er mellomtunge gitarriff variert med sterke vokalpartier. Det får meg til å tenke på det amerikanske bandet Weezer. Evan Selven kommer med noen få morsomme overraskelser som gjør at albumet unngår å bli komplett forutsigbart. En av låtene begynner med et skremmende hyl, hvilken? Det får du høre selv. (Håper du blir mer skremt enn meg). From Scratch fremstår som en balladeaktig, flytende sang. Den klarer helt aldri helt å ta taket.
Platen tar aldri helt av. Det er god musikk, med tunge gitarriff, skarp tromme og gode koringer. Men det er intet nyskapende, og det blir monotont etter at halve platen er spilt. Den store låten mangler. Potensialet er på plass. Evan Seleven leverer godt med enkelte låter, men blir aldri supre. Det er flere interessante bruk av instrumenter, som auto-harpe og lyre, men det klarer aldri å bli fremstående nok til å overbevise noen. Tara, som synger de fleste koringene og deltar mye på vokalen, varierer voldsomt i resultat. Enkelte ganger har hun riktig vakre partier hvor det er deilig å høre på, mens andre ganger blir det fjernt og livløst. At Love Take-Off er valgt som radiosingel har jeg liten forståelse for. Lange ”yeah-yeah-yeah-yeah partier” er dominerende, og det er langt fra den beste låten på platen. Enkelte av tekstene blir for kjedelige og fylt med gjentagelser. En høyst ok plate, men ingenting du ikke har hørt andre steder.
6/10
FLERE ANMELDELSER
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>