
Manic Street Preachers - Journal For Plague Lovers
Et villere Manic Street Preachers enn på lenge!
Manic Street Preachers er tilbake med Journal for Plague Lovers, en plate som hedrer minnet til gitarist Richey James Edwards, som forsvant i 1995 men ble offisielt erkært død i november 2008, med en rå lyd vi ikke har hørt siden The Holy Bible fra 1994. Steve Albini er hentet inn som produsent, en mann som var elsket av Richey James Edwards for sin skitne produksjon av blant annet Nirvanas In Utero. Han har også produsert plater for Pixies, PJ Harvey og Joanna Newson.
Platen åpner tøft og rocka med låten Peeled Apples, en låt som viser hva vi har i vente. Produksjonen er tight og røff. Vokalen til James Dean Bradfield ligger fint fremme i lydbildet og bassen driver frem låten på fremragende vis. Dette er tøff pop/rock.
Videre følger et av platens høydepunkter Jackie Collins Existensial Question Time (for en tittel). Låten har et herlig gitar-riff som både er melodiøst og catchy. Videre følger et knippe flotte låter som Me and Stephen Hawking, den mer lavmælte This Joke Sport Severed og tittelsporet Journal For Plague Lovers.
Vokalist og gitarist James Dean Bradfield fortjener mye hyllest for sin flotte vokal og detaljerte gitarspill. Dette låter tøft og thight stort sett hele veien igjennom. She Bathed Herself In A Bath Of Bleach er kjapp og fengende. Men også rolige spor som Facing Page: Top Left sniker seg inn og gir platen variasjon. Ellers er avslutningslåten William's Last Words også en nydelig låt.
De tøffe låtene blander seg fint med de roligere og Manic Street Preachers leverer her en perfekt mix av stadionrock med skitne gitarer og pen vokal. En plate Foo Fighters nok gjerne skulle ønske å få gitt ut istedenfor deres to siste svake plater. Eneste ankepunktet er at et par av låtene godt kunne vært kuttet ut for å få en tightere plate. Alt i alt en meget god pop/rock-utgivelse fra Manic Street Preachers denne gangen og en god hyllest til deres forsvunne bandmedlem Richey James Edwards.
7/10
Manic Street Preachers kan oppleves live på Parkenfestivalen i Bodø. Konserten blir deres eneste i Norge i sommer.
Manic Street Preachers på Myspace
Platen åpner tøft og rocka med låten Peeled Apples, en låt som viser hva vi har i vente. Produksjonen er tight og røff. Vokalen til James Dean Bradfield ligger fint fremme i lydbildet og bassen driver frem låten på fremragende vis. Dette er tøff pop/rock.
Videre følger et av platens høydepunkter Jackie Collins Existensial Question Time (for en tittel). Låten har et herlig gitar-riff som både er melodiøst og catchy. Videre følger et knippe flotte låter som Me and Stephen Hawking, den mer lavmælte This Joke Sport Severed og tittelsporet Journal For Plague Lovers.
Vokalist og gitarist James Dean Bradfield fortjener mye hyllest for sin flotte vokal og detaljerte gitarspill. Dette låter tøft og thight stort sett hele veien igjennom. She Bathed Herself In A Bath Of Bleach er kjapp og fengende. Men også rolige spor som Facing Page: Top Left sniker seg inn og gir platen variasjon. Ellers er avslutningslåten William's Last Words også en nydelig låt.
De tøffe låtene blander seg fint med de roligere og Manic Street Preachers leverer her en perfekt mix av stadionrock med skitne gitarer og pen vokal. En plate Foo Fighters nok gjerne skulle ønske å få gitt ut istedenfor deres to siste svake plater. Eneste ankepunktet er at et par av låtene godt kunne vært kuttet ut for å få en tightere plate. Alt i alt en meget god pop/rock-utgivelse fra Manic Street Preachers denne gangen og en god hyllest til deres forsvunne bandmedlem Richey James Edwards.
7/10
Manic Street Preachers kan oppleves live på Parkenfestivalen i Bodø. Konserten blir deres eneste i Norge i sommer.
Manic Street Preachers på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Sigrid - How to Let Go
Den sunnmørske popartisten viser at det andre albumet ikke behøver å være vanskelig likevel. >>
Erlend Ropstad - Gleden & Sorgen
Erlend Ropstad leverer varene igjen, selv om Gleden & Sorgen ikke når helt opp til de forrige utgivelsene >>
Wet Leg - Wet Leg
Wet Leg lager leken indie for de som elsker indie, og som også kan konvertere skeptikerne. >>
Tears for Fears - The Tipping Point
Ikke mye pastell og 80-talls-vibber igjen, men desto mer substans. >>