Broken Records har valgt et vanskelig spor å legge seg i. Bandet fra Edinburgh er autodidakt i sitt sound, og høres ut som de egentlig spiller skotsk folkemusikk, men valgte å gå i skole hos for å lære fransk filmmusikk. Det er ingen referanser de kan klandre seg til å bruke til å lure seg inn i folks ører. Før de til slutt ender opp med å plukke opp europeisk bryllupsmusikk fra 1930-tallet. Greit, det er kanskje å gjøre det litt mer innviklet enn det trenger å være, men sånn føles det når jeg lytter til Broken Records. Ved første lytting høres det hele uvanlig og merkelig ut. Effektene hentet langveis fra gir styrke til de beste momentene av Until the Earth Begins to Part. Åpningssporet Nearly Home er en dynamisk sakte-brennende låt som bruker gitarer som lyder som det var spilt av skjeletter. Fra å høres ut som det kommer fra Balkan, tar det en vridning til å virke mer eller mindre britisk med A Good Reason.

Problemet er at Broken Records faller inn i miksen av klassisk indie-oppskrift litt for ofte. Vi har hørt det så mange ganger før, og da i bedre utgaver. Piano-balladen A Promise går ingen steder, mens sanger som Wolves og Thoughts on a Picture (for et latterlig navn) sitter sutrende i skyggen av Arcade Fire. Det er i disse svakere stilte musikalske momentene at også vokalist Jamie Sutherland svikter.

Synd er det, for det er stort potensiale i Broken Records. Until the Earth Begins to Part føles som en tapt mulighet. Med litt hell, vil ikke Broken Records være så redde for å bite seg selv i halen, for det er synd å se band med inspirasjon fra hele verden, forsvinne i middelmådigheten.

5/10