1349 - Revelations Of The Black Flame
Ut med det supersoniske og inn med støybruken.
Etter tre beinharde studioalbum er 1349 tilbake med skiva “Revelations Of The Black Flame” på Candlelight. Siste album kom i 2005 så ventetiden har nok tatt på for de største fansa. Nå er imidlertid skiva å finne i hyllene hos din lokale platepusher. Fjerde skiva markerer et veiskille for bandet som er kjent for supersonisk tempo og aggresjon av en annen verden. Her toner derimot 1349 det hele drastisk ned og er på mange måter svært lite gjenkjennelige. Den uhyggelige stemninga og støyen får mer plass enn før, mens aggresjon og formel-1-tromming havner lenger ut på siden.
Etter første gjennomhøring er inntrykket noe blasert. Følelsen av å akkurat ha hørt verdens lengste intro kommer krypende. “Men det var jo noe fett inni der også…var det ikke?” Vi prøver en gang til. Jo jøss! Her var det faktisk mye mer å glede seg over enn først antatt. Orginalitet og blasfemi harmonerer fremdeles. Tung støy ulmer rundt slowe gitarer og enda slowere trommer. vokalen fremføres mer snakkende enn skrikende, men ofte dobbel, og fra halsen - selvsagt.
Det finnes unntak her hvor de ligner mer på sitt gamle jeg. Låta "Maggot Fetus...Teeth Like Horns" er en låt som bringer minnene bakover. Det samme går for "Serpentine Sibilance". Men selv om variasjon og dynamikk er mer i fokus greier ikke “Revelations Of The Black Flame” å fange oppmerksomheten i ønsket grad. Det blir for flatt og søvndyssende til at oppmerksomheten holdes oppe i de 9 låtene skiva inneholder.
Etter tre forholdsvis like skiver er det uansett kult å gjøre noe nytt. De fanger essensen av seg selv og budskapet er det samme, bare i en annen innpakning. Blir spennende å se om de kjører mye av dette materialet live. 1349 fremstår fremdeles kaldt og uhyggelig, men ikke med samme intensitet og forferdelse.
6/10
1349 på Myspace
Etter første gjennomhøring er inntrykket noe blasert. Følelsen av å akkurat ha hørt verdens lengste intro kommer krypende. “Men det var jo noe fett inni der også…var det ikke?” Vi prøver en gang til. Jo jøss! Her var det faktisk mye mer å glede seg over enn først antatt. Orginalitet og blasfemi harmonerer fremdeles. Tung støy ulmer rundt slowe gitarer og enda slowere trommer. vokalen fremføres mer snakkende enn skrikende, men ofte dobbel, og fra halsen - selvsagt.
Det finnes unntak her hvor de ligner mer på sitt gamle jeg. Låta "Maggot Fetus...Teeth Like Horns" er en låt som bringer minnene bakover. Det samme går for "Serpentine Sibilance". Men selv om variasjon og dynamikk er mer i fokus greier ikke “Revelations Of The Black Flame” å fange oppmerksomheten i ønsket grad. Det blir for flatt og søvndyssende til at oppmerksomheten holdes oppe i de 9 låtene skiva inneholder.
Etter tre forholdsvis like skiver er det uansett kult å gjøre noe nytt. De fanger essensen av seg selv og budskapet er det samme, bare i en annen innpakning. Blir spennende å se om de kjører mye av dette materialet live. 1349 fremstår fremdeles kaldt og uhyggelig, men ikke med samme intensitet og forferdelse.
6/10
1349 på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>