Den norske duoen Green Sky Accident, bestående av Tore Torgrimsen og Stian Mathisen,
har fått til litt av hvert på debutalbumet Drops of Color. Det er tydelig preget av god søndagsstemning og gla’gitar, men alt er ikke bare jordbærsyltetøy og nytraktet kaffe.

For gutta sørger også for å lage litt liv rundt frokostbordet, med låter som In And Out Of Tune og Something To Believe In. Førstnevnte begynner som en lystig banjotruddelutt, men blir mer voldsom og rockete når elgitaren ankommer høylydt utover i låta. Og på Something To Believe In avbrytes den lyse søndagsmorgenvokalen jevnlig av bråkete gitarer, skakt Arcade Fire-trekkspill og en forvirret tamburin. Man aner liflige Sufjan Stevens- og Mountain Goats-toner på ett eller annet kott i nærheten her. Flott! Drops of Color er også en søndagsmorgen with a twist, ikke ille!

Men det dukker også opp noen dumme fluer i kaffekoppen. You Draw The Line er søt den, med sin joviale rytme og søte pa-pa-pa-pa-nynning. Men den er gjespende original - band som Belle & Sebastian og Postal Service har gjort omtrent det samme minst like bra allerede. Og den tydelige norske aksenten på låta er enda tydeligere på Some Sunday Morning (for å være sikker på at det ikke skal være tvil om albumets gode søndagsstemning?). Og nei, det virker ikke sjarmerende og eksotisk: “Worth” (“vørt“), “that” (“dæt“), “what” (“wat“), osv. I hvert fall ikke for Kari Nordmann.

The Tiger And The Whale er heller ingen himmelropende suksess med sin “koselig søndagsmorgen“-overkill: Mild vokal, arme riddere, overhyggelig banjo og hjemmelaget cappuccino. Det blir en smule for trivelig og en tanke for tannløst når man har kommet halvveis i cappuccino-koppen og kjenner en generell lyst til å knuse diverse strengeinstrumenter.

Derfor er Distant en ytterst forfriskende overraskelse med sine forvridde grammofonlyder - man befinner seg med ett i et bortgjemt hus der en ensom platespiller sprer ut viser fra gamledager, hul applaus og fjerne stemmer, fulgt av uhyggelig gitar og vakker vokal.

Hey Lucy er et annet forfriskende pust, med en støyende og engasjerende The Warlocks-følelse over både instrumenteringen og vokalen, riktignok i en mindre desperatklingende utgave. Støyen fortsetter på Nowhere, der det er Serena Maneesh og My Bloody Valentine som har vært på snarvisitt i kottet. Ikkeno dårlig låt dette heller!

Drops of Color viser seg altså å ikke kun være en kvalmt koselig søndagsmorgen, og det er både svært positivt og verdt en tommel opp. Og det faktum at Green Sky Accident går i allerede opptråkkede skispor på søndagsturen er selvsagt ikke et ankepunkt i seg selv. Eller kanskje, når de som har laget sporene er hakket bedre, mer engasjerende og mer raffinerte. Men førstealbumet er er finfint utgangspunkt for noe som sikkert kan få en til å søle med kaffen og svi de arme ridderne. På en god måte!

6/10


Green Sky Accident på Myspace