Rundt juletider gir engelsk musikkmedia spådommer om hvilke band og artister de har mest tro på det kommende året. Hvert år velger de ut en og annen jente som virker interessant (de er ofte så unge at de fremdeles er jenter, ikke kvinner). Det er ikke alltid like mye sans for musikk som legges til grunne for valget av de nye kvinnelige artistene. Dermed starter årets hyperally, hvor alle blogger, nettsider og magasiner vil gi deg sin mening. Hype er farlig, og mange artister blir nervøse og usikre, og klarer derfor ikke levere på plate. Sånn er det ikke med Florence Welch. Hype ser ikke ut til å ha påvirket henne i sitt studioarbeide.

Lungs er et litt kjedelig navn på en plate, og virker mer et slag i retning Little Boots og hennes Hands. Hva har navnet å si når innholdet er gull? Man skal ikke skue katten på potene, eller noe sånn, sier et gammelt ordtak. Åpningssporet Dog Days are Over starter meget rolig og stillferdig, før den eksploderer i et ekstremt lydbilde mer avansert enn noe vi har hørt tidligere i år. Florence Welch har blitt stemplet som litt bøllete, men på sang nummer to Rabbit Heart (Raise it Up) er det lett å få medfølelse og glemme ugangen hun har gjort tidligere. Kiss With a Fist er en leken og innsiktsfull sang. Måten det poengteres at å få et kyss og et slag er bedre enn ingenting, er så enkel, men samtidig så fengende og i noen tilfeller helt sant. Florence Welch har virkelig en rik stemme, noe hun viser vakkert frem på Howl og Girl With One Eye. Sangene stikker seg ut i ulike retninger, men platen kunne med fordel inneholdt et eller to forsøk på å holde et roligere lydbilde, istedenfor å bruke samme formel gjennom hele platen. Between two lungs er platens roligste (selv den har et stort lydbilde), og forklarer hvorfor skiven har fått navnet Lungs.

Med tanke på hvem som har deltatt som produsere på denne skiven, ville det være en enda større skuffelse om Florence and the Machine ikke innfridde. Paul Epworth (tidl. Maximo Park, Bloc Party), James Ford (Arctic Monkeys, Simian Mobile Disco) og Steve Mackey (Pulp, M.I.A.) har alle bidratt.

Florence Welch er en særdeles karismatisk og uredd personlighet. For de som har sett henne på en scene, vil de oppleve en ung kvinne med mye pågangsmot, og høyst spesielle antrekk. Hennes karisma kommer også ut i tekstene. Tidlig ut kalte jeg platen en pop-symfoni. Dette pga. de mange instrumentene og det voldsomme trykket som bakker opp under vokalen til Welch. Mulighetene for at Florence and the Machine vil gjøre sommeren din vakrere, er store.

8/10