Indieduoen The Dodos, som løftet seg opp til anerkjennelse blant utrolig mange lignende band med Visiter, er ute med sin tredje langspiller. Produsent Phil Ek, som blant annet har gjort sakene tidligere for band som The Shins og Fleet Foxes gir bandet et nytt løft. Keaton Snyder har også steppet inn som ett ekstra medlem, og hjelper den helhetlige sounden betraktelig. Alle gode ting er tre?

Den frenetiske trommingen til Logan Kroeber og lyden av iltre fingre over gitarstrenger i beste ” Deliverance” stil levert Meric Long, er ikke like tilstedeværende på denne plata. The Dodos har funnet er mer symmetrisk og dynamisk lydbilde, og er blitt flinkere på å sette sammen gode sanger. Noe av den særegne sjarmen som de skapte på Visiter er til gjengjeld borte, men dette er også en lytteropplevelse som passe gjennomsnittslytteren bedre.

Tross en tittel som minner mer om en trash metal skive fra 80-tallet, vokser Time To Die seg massivt dessto mer tid man unner den. Fra den knallsterke introduksjonen gjennom ”Small Deaths” til den vakre avslutningen ”Time To Die” er plata skreddersydd til minste detalj. At de har blitt tre på den tredje utgivelsen har ikke bare økt kvaliteten, men bandmedlemmene virker også å ha fått en real vitamininnsprøyting. Mulig bare musikken får det til å virke slik, men spillegleden sprudler gjennom høytalerne og rett til rockefoten. For eksempel på godlåta ”Fable” sitter harmonien løst.

Likevel sitter man igjen med følelsen av at dette kunne blitt gjort så mye bedre. Dyktig musikere som de er, har noe av de eksperimentelle forlatt for en mer glatt utførelse. Akkurat som om Phil Ek har dratt noe av det kreative særegne ut av bandet, for å lage en slags The Shins kopi som ikke helt kler bandet. Dette blir kanskje en mer unødvendig hakking fra undertegnede, for skiva er bra, men den kunne vært magisk.

7/10





Sjekk ut The Dodos på Myspace