Disarm & Let Go er Roberts andre studioalbum. Med seg som produsent har han fått Rune Berg fra The Margareths. Albumet skal angivelig være spilt inn i et hel-analogt studio på Giske. Dette vitner vel om en artist som ikke rynker på nesen av å følge trenden blant musikalpolitisk korrekte singer/songwriters.

Åpningssporet Perfect gir en grei indikasjon på hva lytteren kan ha i vente. Det åpner for en del forventninger, og vi får inntrykk av at Robert ikke leker musikk. Dessverre løfter ikke de påfølgende sporene skiva høyere enn det Perfect gjorde. Tvert imot. Låtene er kjedelige og jeg mister fokus fra hva jeg hører på.

Når førstesingelen Beirut kommer, føler jeg allikevel at skiva bærer en viss musikalsk kvalitet som snakker til meg. Men to låter som fenger blant de resterende preget av middelmådighet, er imidlertid ikke overbevisende nok.

Disarm & Let Go blir aldri bedre enn det forventningen fra første sporet skulle tilsi. Låtene blir i overkant kjedelig og langdryge. Og når høydepunktene begrenser seg til første single og åpningssporet, er det ikke mye å skrive hjem om. På en annen side kan jeg se for meg at disse låtene fungerer bedre live enn det de gjør på plate.

5/10

Robert Post