Monsters of Folk består av fire unike talenter som har gjort seg kjent i musikkverdenen de siste ti-årene gjennom sine egne prosjekter. Jim James som vokalist i My Morning Jacket og også med et herlig samarbeid med Calexico på soundtracket til Bob Dylan-filmen "I'm Not There". Conor Oberst og Mike Mogis har i mange år lagd fantastisk musikk sammen i Bright Eyes og M. Ward (som også har spilt sammen med nevnte Bright Eyes) har gitt ut flotte soloalbum de siste årene.

Gutta begynte å samarbeide løst på scenen i 2004 og har lenge gått med planer om å gå i studio sammen og nå, fem år senere, dukker altså deres første skive sammen, Monsters of Folk, opp.

Det begynner med låten Dear God (Sincerly M.O.F.) som minner veldig om noe som kunne vært med på My Morning Jackets Z fra 2005. Jim James vakre fløyelstemme ligger fint over et orkestrert lydbilde. Det er dempet med en herlig underliggende beat. Ikke akkurat det man hadde ventet fra en gruppe som kaller seg Monsters of Folk. Singelen Say Please ligger i en mer akustisk retning og er en av platens høydepunkter. Conor Obersts vokal er lett gjenkjennelig og det er herlig rå gitar fra Mike Mogis som løfter låten videre avgårde. Det låter friskt men samtidig veldig tradisjonelt.

The Right Place er enda mer tradisjonell i stilen og er mer i folk-stilen jeg hadde regnet med på denne skiven. Mye vakre detaljer ligger i lydbildet på låten som pianoet som durer i bakgrunnen. Med femten låter så er dette en temmelig massiv plate å lytte på men med fire så fremtredene talenter blir det automatisk mye variasjon i låtene. Det er mye fløyelsmyk vokal som bringer tankene over på Crosby, Stills & Nash sine vakre vokalarrangement på slutten av 60-tallet. I en låt som Slow Down Jo merkes dette veldig godt der vokalharmoniene sitter perfekt gjennom hele låten mens litt sparsom akustisk gitar og steel sniker seg opp i bakgrunnen.

Politiske temaer er helt fraværende på Monsters of Folk, noe som i grunn er overraskende med tanke på det politiske engasjementet da spesielt Conor Oberst har vist tidligere. Istedenfor er det religion og kjærlighet som er de store temaene på platen.

De fire leverer en vakker plate men gjennom femten låter blir det alikevel litt for mye å gape over og platen kunne godt vært trimmet litt. Det blir vanskelig å holde interessen oppe hele veien igjennom til tross for flere magiske øyeblikk. En fin plate som nok vil glede de fire herrers mange fans, men som ikke vil vinne dem så mange nye.

7/10

Monsters of Folk på MySpace