The Raveonettes - In And Out Of Control
Lystig musikk, ganske mørke tekster fra dansk duo.
Det er noe motsetningsfylt over musikken som Sune Rose Wagner og Sharin Foo i The Raveonettes presenterer. På den ene siden en herlig blanding av støyende og fengende instrumentbruk med tøff og melodiøs synging. Samtidig er det periodevis ganske så dystre tekster. Det gjør det en smule utfordrende å svinge seg til og synge med på låtene. Om det er tiden vi lever i som gjør The Raveonettes litt mer aggressive enn tidligere, er usikkert. Den mørke undertonen i tekstmaterialet er i hvert fall tydeligere på danskenes siste utgivelse, fjerdealbumet In And Out Of Control.
Musikalsk lar man seg enkelt rive med av den dansbare åpningslåta, Bang!, men tekstlinjer som Bang you´re so evil baby, Bang you´re no sweetheart baby, Bang you keep me blushing all the time kan være utfordrende. Eller i den nydelige poplåta, Last Dance:
And every time you overdose
I rush to intensive care
Another sad-eyed stare
Before you disappear
Også låter som Boys Who Rape (Should All Be Destroyed), Suicide og D.R.U.G.S. har en dysterhet over seg. Interessante melodilinjer, men også tungsindige tekster. Det er sterkt og dristig. Rørende og vakkert er det i den korte balladen, Oh, I Buried You Today, mens det er mer livlig i Gone Forever og Breaking Into Cars.
Jeg har alltid likt The Raveonettes, men samtidig ikke helt klart å forklare hvorfor. Kanskje er det, som Wagner uttrykte det i et intervju: vi er egentlig et rock and roll-band, som er forklaringen? For det er en drivkraft i deres fremføring som er forførende. Bandet har pasjon og er interessevekkende, ingen tvil om det. Du tiltrekkes av både den lyse og mørke siden til Wagner og Foo, samtidig som disse dikotomiene utfordrer deg som lytter. Det er som om Roxette har blitt slemme og ikledd seg finlandshetter.
7/10
Hør selv på MySpace
Musikalsk lar man seg enkelt rive med av den dansbare åpningslåta, Bang!, men tekstlinjer som Bang you´re so evil baby, Bang you´re no sweetheart baby, Bang you keep me blushing all the time kan være utfordrende. Eller i den nydelige poplåta, Last Dance:
And every time you overdose
I rush to intensive care
Another sad-eyed stare
Before you disappear
Også låter som Boys Who Rape (Should All Be Destroyed), Suicide og D.R.U.G.S. har en dysterhet over seg. Interessante melodilinjer, men også tungsindige tekster. Det er sterkt og dristig. Rørende og vakkert er det i den korte balladen, Oh, I Buried You Today, mens det er mer livlig i Gone Forever og Breaking Into Cars.
Jeg har alltid likt The Raveonettes, men samtidig ikke helt klart å forklare hvorfor. Kanskje er det, som Wagner uttrykte det i et intervju: vi er egentlig et rock and roll-band, som er forklaringen? For det er en drivkraft i deres fremføring som er forførende. Bandet har pasjon og er interessevekkende, ingen tvil om det. Du tiltrekkes av både den lyse og mørke siden til Wagner og Foo, samtidig som disse dikotomiene utfordrer deg som lytter. Det er som om Roxette har blitt slemme og ikledd seg finlandshetter.
7/10
Hør selv på MySpace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>