Selv om ambisjonene sikkert ikke er var de en gang var, så er det ikke mangel på sjel og vilje hos indiepopduoen Corado når de serverer deres andre langspiller This Summer Disease. Resultatet er imidlertid svært ujevnt.

Det begynner dystert og inadvent med støyende gitar på Oslo Robo Rally, men låta er ikke symptomatisk for ei plate med stort spenn. Og det er tydeligvis tilsiktet fordi duoen sier selv at de har ønsket å lage en mer variert og mindre sjangertro plate enn sist. Bra fungerer det på lyse og lette poplåter som tittelkuttet og I Think You Better Take This One, og ikke minst strippede akustiske Siddown Siddown. En perle. Som for å understreke at de ikke ønsker å bli satt i bås drar duoen også til med allsanglåten Oh Jezibel som gjør det vanskelig å holde seg i ro, ikke minst takket være glade trompetlyder fra Bjørn Mattis Eng.

Men det er noe som mangler for Corado står ikke hele distansen ut. For mange låter blir anonyme og blodfattige. Det er tilløp, sekvenser og mye som kunne ha blitt. Innimellom er det som nevnt låter som bekrefter hva som bor i Corado. Men det er mye som forblir uforløst. Kanskje burde Anders Bortne og Anders Hole tatt større sjanser? Mer særpreg vil kanskje gjøre Corado mer synlig i landskapet.

Corado fikk en del spilletid på P3 i forbindelse med debuten, men det spørs om ikke det blir vanskeligere å slå seg inn på spillelistene denne gang.

Til tross for en del innvendinger er jeg spent på fortsettelsen, for i likhet med hva de fikk vist i noe oversette Whopper, evner de tidvis å hente frem låter som treffer blink. Men det er som alltid stor kunst å gjøre det gang på gang. Dit er det fortsatt et stykke vei.

6/10