Det er vanskelig å frigjøre seg fra at 46-åringen står for noen av de flotteste øyeblikkene på 90-tallet når man lytter til soloskivene til Phillips. At han innimellom tangerer låter på Grant Lee Buffalo-klassikere som Fuzzy (1993) og Mighty Joe Moon (1994) gleder derimot. Med sin varme gyldne stemme serverer Phillips en rekke låter fra overflødighetshornet.

Dypt plantet i americana-tradisjonen med innslag av folkrock med køntrielementer svinger det bra av låter som Good Morning Happiness, Seal It With A Kiss og ikke minst den vaudeville-inspirerte avslutningslåta The Sun Shines On Jupiter. Men Phillips vet å krydre med ballader hvor hans akustiske gitar og piano gir varme til små historier enten det handler om hans nyfødte datter på vakre Violet, tittelkuttet eller Blind Tom.

Noen ny Fuzzy får vi ikke, men så er det heller ikke alltid nødvendige å se seg langt bakover for å ha glede av Phillips. Det er uansett nok av høydepunkter på soloskivene.

Hans sjette soloplate er innspilt tilnærmet live md fullt band i studio på få dager. Det låter tett og organisk, men noen ganger skulle jeg ønske meg en elektrisk gitar og noe mer trøkk, for skal Little Moon oppsummeres så savnes litt mer variasjon. Det er kanskje i overkant safe saker. Men gjennomgående er det som alltid høy kvalitet på det Phillips bringer til torgs. Melodisk teft og stor musikalitet har alltid kjennetegnet Phillips. Sammen med de mange lekre arrangementene er dette med på å løfte Phillips opp og frem fra den overbefolkede sjangeren singer/ songwriter.

Plata vinner seg ved gjentatte spillinger og det er ikke vanskelig å forestille seg at materialet fungerer live. Selv om Phillips har en solid fanskare her på berget er det forunderlig at ikke flere omfavner amerikaneren med den store stemmen.

8/10


Nettsiden til Grant-Lee Phillips