De oslobaserte skapunkerne i Fence har sin opprinnelse helt tilbake i 1996, og Public Treason er bandets andre langspiller. De store høydepunktene uteblir dessverre, og vi må nok fortsatt vente på at noen skal levere den store norske skaklassikeren.

Norske skaband har vel ikke nådd ut til det store publikum, selv om Hopalong Knut og Skanksters har gjort noen hederlige forsøk. Internasjonalt er det mange som har flørtet med sjangeren, men det er vel strengt tatt ikke andre enn The Specials og Madness som kan vise til den store kommersielle suksessen. Kanskje skyldes det at ska i sin rendyrkede form har sine klare begrensninger? Når Fence legger til punken skulle vel det borge for en spennende sjangerblanding, men låtmaterialet er for svakt til å løfte Public Treason over gjennomsnittet.

Plata åpner riktignok friskt med 55 Bar og Morning Sun hvor bandet lever opp til den selvpålagte merkelappen skapunk. Men istedenfor å holde seg på den smale sti lar Fence seg friste til å foreta noen avstikker som gir oss et møte med reggae, soul og tradisjonelle rockelåter. Det kler ikke Fence spesielt bra, og som best er de når intens skapunk får dominere.

Det er lett å forestille seg at Fence sparker godt fra seg i et tettpakket lokale. Ønske om å gjenskape dette uttrykket på plate har resultert i at skiva er innspilt tilnærmet live i studio med få tagninger for å beholde spontaniteten. Og det skinner gjennom, for det er et samspilt og iherdig Fence vi får høre. Men bandets begrensninger blir likevel så altfor tydelig på Public Treason, hvor det ikke minst mangler noen signaturlåter.

5/10



Nettsiden til Fence

Fence på Myspace