Likevel fremstår Local Natives som et mer urbant Fleet Foxes, ikke bare fordi medlemmene har desidert mindre skjegg og hår enn Fleet Foxes’ Robin Pechnold, men også fordi tempoet i låtene er satt opp et par hakk, lydbildet er noe mer komplekst, med blant annet større kjærlighet for elektriske gitarer og hyperaktive trommerytmer, og ikke minst tidvis bruk av strykere og blåsere.
Flere av låtene er øyeblikkelige favoritter, spesielt låter som det energiske åpningssporet Wide Eyes, den roligere Airplanes og ikke minst platas mest storslagne og kanskje aller beste spor, Shape Shifter. Strengt tatt er den totale låtkvaliteten såpass høy at det er vanskelig for å tro at man kan skulle finne noe man ikke faller for, spesielt hvis man kan kalle seg fan av Fleet Foxes.
Alt i alt låter Gorilla Manor så gjennomført og vakkert at man har liten grunn til å overse den, tross i at det er enkelt å se de tydelige likhetene til Fleet Foxes. Spesielt når desembers minusgrader får ørene til å bli blåaktige mens man febrilsk er på jakt etter de siste julegavene, så er det få ting akkurat nå som får varmen tilbake i dem, og sjela, mer enn Local Natives.
Local Natives på Myspace
