Det nye året er blitt noen dager gammelt, men fortsatt henger det igjen noen plater fra det forrige året som det er verdt å få med seg, blant annet den første samarbeidsplaten mellom de to indiefolkheltene (Jason) Molina og (Will) Johnson, som begge hver for seg har gjort det bra med henholdsvis Magnolia Electric Co og soloprosjektet Songs: Ohia (Molina) og tilsvarende for Johnson i Centro-Matic og som soloartist i South San Gabriel. Med det burde det meste av den musikalske bakgrunnen være klarlagt, og det kommer vel da ikke som noen bombe at den selvtitulerte platen Molina and Johnson følger tett etter i skillet mellom folkrock og alternative country, med lavmælte og litt småtreige låter som ikke akkurat setter seg ved de første gjennomhøringer, men som likevel innehar en musikalsk nerve og nærmest en kulhet fordi disse to samarbeider for aller første gang.

Ser man derimot bort i fra at dette er et samarbeid mellom to profilerte indiepersoner, så sitter man egentlig igjen med en følelse av at dette blir litt småkjedelig, at de fleste låtene sliter med å ta grepet over lytteren, og at det nærmest føles som en liten evighet å komme gjennom platen. Men når det igjen er sagt, så er det heller ikke til å legge skjul over at dette er ikke platen du setter på på dagtid. Isteden passer den mye bedre i de sene, mørke timer, hvor det for så vidt ikke spiller noen rolle hvor fort tiden går, bare tiden går fremover. Og tilslutt, det er jo faktisk Molina and Johnson som spiller.

Dermed blir det på en måte greit at ikke alle låtene er like mye tilgjengelig, at det tidvis går litt treigt og så videre, for samtidig blir man servert kvalitet i låter som åpningssporet Twenty Cycles To The Ground, All Falls Together, What You Reckon, What You Breathe, 34 Blues og avslutningslåten Wooden Heart, og innimellom er det faktisk nok til å bli fornøyd. I hvert fall sånn delvis.




Molina and Johnson på myspace