Etter å ha hørt på bandets debutalbum, This Is Our Psychopedia!, så håper jeg for all del at 2010 blir et enda større år for den massive gjengen som utgjør Pony The Pirate.
En gjentatt nevnt referanse i sammenheng med Pony The Pirate er nydelige Arcade Fire. Dette er ikke bare fordi at begge bandene består av 7-8 medlemmer, både kvinner og menn, men også fordi Pony The Pirate som Arcade Fire lager storslått indierock med tonnevis av instrumenter, som blåsere og strykere i tillegg til tung koring av alle bandets medlemmer.
Pony The Pirate har på This Is Our Psychopedia! stort sett laget megacatchy poplåter, dette spesielt med alle singlene som foreløpig er kommet fra bandet, som inkluderer Walk the Shame, Sing og Psychopedia. Disse gode poplåtene er deretter satt til relativt dystre tekster. For eksempel kores det på det ganske på mektige avslutningssporet The Sun: ”The boy is dead!”
Tross i at jeg har hørt store deler av låtene tidligere fra blant annet Urørt og Myspace, så er det definitivt et par mer lavmælte gullkorn som jeg oppdaget ved første gjennomlytting. To av disse råflotte oppdagelsene er Treetop, og ikke minst den fantastiske låten Daisy, som fremstår en liten smule mer komplisert enn de andre låtene på albumet, som bygges opp det første minuttet til et knallriff i et småsnodig tempo. Definitivt en, så langt, godt skjult skatt som fortjener postiv anerkjennelse.
En av svakhetene ved This Is Our Psychopedia! er at Pony the Pirate som et dyktig liveband har fått det til å virke som om de har ønsket å bringe den samme magien over på en CD-plate, noe som iblant ikke fungerer så godt som man skulle håpe.
Et godt eksempel på akkurat dette er at skrikevokalen til Joakim Johannesen, som fungerer ypperlig live, blir til tider noe slitsom å høre på i albumformatet, som kommer spesielt godt frem på låter som My Child og Brother.
Dette bør klassifiseres som rent flisespikkeri, men etter å ha lyttet på denne debuten gjentatte ganger sitter jeg likevel igjen med følelsen at man ikke har tatt i bruk potensialet ved alle medlemmene. Det er nemlig vanskelig å høre at det er så mye som åtte medlemmer i dette bandet.
Også rent låtmessig har skiva også et par små punkter som gjør at den ikke når helt opp til topps. To låter som utpeker seg som noe uinteressante og lett slitsomme er Broken og spesielt nevnte Brother, som er kanskje albumets aller svakeste låt.
Tross i et par svake øyeblikk, så har Pony The Pirate i all hovedsak levert en sterk og stødig albumdebut, med et band som fremstår som en stor gjeng med Arcade Fire-entusiaster, og tross i relativt dystre tekster, så inneholder This Is Our Psychopedia! en god samling lystige og definitivt fengende indierocklåter, som muligens funker enda bedre live.
Pony the Pirate på Myspace
