Spoon – Transference
Lekent og friskt fra indiehelter
Spoon leverer ikke middelmådige album, ei heller på sitt sjuende forsøk. Spoon-sjef Britt Daniels lykkes nok en gang med holde på interessen til lytterne. Selv på de relativt ordinære låtene som Out Go The Lights og Who Makes Your Money er det elementer og stemning nok til å holde fingrene unna spoleknappen.
En forsmak på plata fikk vi allerede for et halvt år siden med Got Nuffin’ som også er med her og løfter plata. Det litt skakkjørte og rufsete preget er intakt, med mange variasjoner og smarte overganger.
På sitt beste tangerer Spoon høydaren Gimme Fiction fra 2005, men i sin helhet er plata noe mer ujevn. På mange måter virker det som Daniels og Co. har fått boltre seg fritt og uanstrengt på lekerommet. For det er en spontanitet og friskhet over materialet. Kanskje det skyldes at de denne gangen også har tatt på seg produsentjobben. I motsetning til mange andre band i den overbefolkede indierockbingen er det vanskelig å forutse hva som venter rundt neste sving. For Spoon er så mye mer enn bare et indierockband. Det er soul, pop og garasjerock i skjønn forening. Fra de akustiske øyeblikkene på åpningskuttet Before Destruction, til tunge basslinjer og pianodrevne rockere som Written In Reverse og platas beste kutt I Saw the Light.
Som andre kunstnere med ambisjoner om gjenskape sitt personlige uttrykk samtidig som nye veier skal utforskes, lykkes Spoon langt på vei. Men er det nok til å nå ut til et enda større publikum? Menigheten vil likevel nikke anerkjennende for Transference skuffer ikke de som har ventet på oppfølgeren til to år gamle Ga Ga Ga Ga Ga.
Spoon på MySpace
En forsmak på plata fikk vi allerede for et halvt år siden med Got Nuffin’ som også er med her og løfter plata. Det litt skakkjørte og rufsete preget er intakt, med mange variasjoner og smarte overganger.
På sitt beste tangerer Spoon høydaren Gimme Fiction fra 2005, men i sin helhet er plata noe mer ujevn. På mange måter virker det som Daniels og Co. har fått boltre seg fritt og uanstrengt på lekerommet. For det er en spontanitet og friskhet over materialet. Kanskje det skyldes at de denne gangen også har tatt på seg produsentjobben. I motsetning til mange andre band i den overbefolkede indierockbingen er det vanskelig å forutse hva som venter rundt neste sving. For Spoon er så mye mer enn bare et indierockband. Det er soul, pop og garasjerock i skjønn forening. Fra de akustiske øyeblikkene på åpningskuttet Before Destruction, til tunge basslinjer og pianodrevne rockere som Written In Reverse og platas beste kutt I Saw the Light.
Som andre kunstnere med ambisjoner om gjenskape sitt personlige uttrykk samtidig som nye veier skal utforskes, lykkes Spoon langt på vei. Men er det nok til å nå ut til et enda større publikum? Menigheten vil likevel nikke anerkjennende for Transference skuffer ikke de som har ventet på oppfølgeren til to år gamle Ga Ga Ga Ga Ga.
Spoon på MySpace
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>