Hot Chip - One Life Stand
Det kommer mye godt fra den britiske øya om dagen
Med Delphic sin Acolyte friskt i minnet, er det en fantastisk overgang når Hot Chip sin nyeste album skal anmeldes. Britene har roet ned tingene et hakk, og laget et album dedikert til temaet kjærlighet, på godt og vondt.
Selv om tingene er roet ned en smule, og det frenetiske og sprikende lydbilde er borte, er det fortsatt godt. Det låter faktisk bedre enn før. Endelig har Hot Chip laget et album som er mer kompakt, og dynamisk sammenhengende. Låtene går fint i hverandre, og ikke minst er musikken fantastisk. Klubbfølelsen er borte, men One Life Stand er starten på noe virkelig stort for britene i Hot Chip.
Popmusikken får herje fritt, og vokalprestasjonene er bedre enn før. Nesten like harmonisk som 60, 70-talls musikk, bare at musikken er mer futuristisk rettet. ”Thieves In The Night” setter standarden fra start, med fengende vokallinjer, og god elektronisk pop med godt driv. Hot Chip synth, og trommer preger fortsatt sounden, men det har får man servert lytteropplevelser som varer.
Dansegulvet er heller ikke helt forlatt, ”Take It In”, den herlige ”One Life Stand”, og ”We Have Love” tyder på det. De trekker opp tempoet, men har ikke de stressende vibbene som var veldig typisk for Hot Chip på album som for eksempel Made In The Dark. Dette kan folk drikke te til på Grünerløkka, og foreldrene dine vil vifte med pekefingeren i takt. Det er lyttervennlig, kvalitetssemplet dansbar britisk elekropop på sitt beste, rett og slett.
Midtveis beviser også Hot Chip sitt nye jeg, med gjennført stil. Låtene ”Slush”, og ”Alley Cats” med sin kuriøse og sukkersøte vokal signert Alexis Taylor fremstår kanskje som albumets beste alt i alt. Pulserende rytmer, glimrende produksjon og fantasisk evne til å lage fengede pop. Spesielt sistnevne låt, er kanskje noe av det beste Hot Chip har laget. Når de tre vokalistene harmoniserer sammen i beste Fleetwood Mac stil med linjene ”There is no pain I don't know”, er det bare å takke og bukke. Nydelig.
England er hot om dagen, og Hot Chip har laget enda en glimrende kulturell eksportvare. Det er eksentrisk, svevende eletronisk pop med en moderne storby-følelse. One Life Stand er velskrevent, gjennomført og ypperlig fremført. Denne vil prege 2010, garantert, det mangler bare en festivaljobb eller to i Norge til sommeren.
Hot Chip på Myspace
Selv om tingene er roet ned en smule, og det frenetiske og sprikende lydbilde er borte, er det fortsatt godt. Det låter faktisk bedre enn før. Endelig har Hot Chip laget et album som er mer kompakt, og dynamisk sammenhengende. Låtene går fint i hverandre, og ikke minst er musikken fantastisk. Klubbfølelsen er borte, men One Life Stand er starten på noe virkelig stort for britene i Hot Chip.
Popmusikken får herje fritt, og vokalprestasjonene er bedre enn før. Nesten like harmonisk som 60, 70-talls musikk, bare at musikken er mer futuristisk rettet. ”Thieves In The Night” setter standarden fra start, med fengende vokallinjer, og god elektronisk pop med godt driv. Hot Chip synth, og trommer preger fortsatt sounden, men det har får man servert lytteropplevelser som varer.
Dansegulvet er heller ikke helt forlatt, ”Take It In”, den herlige ”One Life Stand”, og ”We Have Love” tyder på det. De trekker opp tempoet, men har ikke de stressende vibbene som var veldig typisk for Hot Chip på album som for eksempel Made In The Dark. Dette kan folk drikke te til på Grünerløkka, og foreldrene dine vil vifte med pekefingeren i takt. Det er lyttervennlig, kvalitetssemplet dansbar britisk elekropop på sitt beste, rett og slett.
Midtveis beviser også Hot Chip sitt nye jeg, med gjennført stil. Låtene ”Slush”, og ”Alley Cats” med sin kuriøse og sukkersøte vokal signert Alexis Taylor fremstår kanskje som albumets beste alt i alt. Pulserende rytmer, glimrende produksjon og fantasisk evne til å lage fengede pop. Spesielt sistnevne låt, er kanskje noe av det beste Hot Chip har laget. Når de tre vokalistene harmoniserer sammen i beste Fleetwood Mac stil med linjene ”There is no pain I don't know”, er det bare å takke og bukke. Nydelig.
England er hot om dagen, og Hot Chip har laget enda en glimrende kulturell eksportvare. Det er eksentrisk, svevende eletronisk pop med en moderne storby-følelse. One Life Stand er velskrevent, gjennomført og ypperlig fremført. Denne vil prege 2010, garantert, det mangler bare en festivaljobb eller to i Norge til sommeren.
Hot Chip på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>