Det er lett å la seg lure av førsteinntrykket, og bli revet med på festen gjengen inviterer til. Og det er heller ikke vanskelig å se for seg at poppunken kan gå rett hjem hos et feststemt festivalpublikum med perfekt promille. Men forventningene blir ikke helt innfridd, og skiva taper seg faktisk ved flere gjennomlyttinger. Her er tydelig utforskertrang og spennende riff, men for mange av låtene drukner litt i mangel på kaoskontroll. Mange kokker slåss om plassen, og da blir det ofte litt søl.
På plussiden må det nevnes at Romance Is Boring er en bedre produksjon enn den to år gamle debuten Hold on Now, Youngster…, borte er det noe hjemmesnekrede lydbilde. Arrangementene og instrumenteringen er fyldigere. Det er tydelig at dette er et band i utvikling.
Men bandet oppleves ikke like relevant som da debuten kom. Kanskje har det gått vel fort fra de første spillejobbene ved universitetet i Cardiff og til stadige større konsertscener i både nord- og sør-Amerika. Skiva er blitt til på veien, og kanskje skulle de tatt seg noe bedre tid. Bandet har også gått fra kollektiv låtskriving til å la Gareth Campesinos! få hånd om den jobben. Noe av magien har uansett forsvunnet på veien, men det er likevel ikke et band det går an å avskrive. Til det er det for mange spenstige tilløp på Romance Is Boring de gangene alle ser ut til å løpe i samme retning. Hør bare på tittelkuttet og The Sea Is a Good Place to Think of the Future.
Los Campesinos! er blitt koblet til den såkalte Art Wave-scenen som inkluderer samtidige band som Art Brut og Franz Ferdinand, men det er noe med intensiteten som enkelte ganger også sender tankene i retning Talking Heads og Arcade Fire. Uansett er det fortsatt et godt stykke opp til den divisjonen.
Los Campesinos! på MySpace
