På The Guest har hun fått med seg Alexander-Kloster Jensen og Frode Jacobsen som produsenter, samt Lars Horntveth som strykerarrangør. På dette albumet spiller produksjonen en viktig rolle, for The Guests første halvdel er et nydelig produsert stykke album. Med stort sett Olavas piano og vakre stemme, i tillegg til trommer og bass som er mer i fokus enn tidligere låter det overraskende komplett.
Åpningslåten The Queen, med sine nydelige koringer og ekstremt fengende bassriff, i tillegg til en fortreffelig saksofonsolo som avslutning, har ved hjelp av en nydelig produksjon blitt platas beste, og slår luften ut av deg i ren overraskelse.
Låten som følger, Passenger, er lagt til et langt roligere tempo, men har en ekstremt fyldig lyd som gjør dette til nok en positiv overraskelse. Og slik fortsetter det, Won’t Be Silenced blir drevet av en skremmende synth gjemt i bakgrunnen. Singelen Warrior Song bringer også tilbake til det kjappe tempoet. Strykerarrangementene på You Will Be Moved Though the World Stays the Same fortsetter det ekstremt høye kvalitetsnivået. Dessverre har det slik at platas kvaliteter faller litt etter perlen Treasure and Pain.
Spesielt låtene Love, Oh Love og avslutningen Poster Child er ganske kjedelige affærer. Her er stort sett alt unntatt litt strykere, Ingrids stemme og pianoet lagt bort, og helheten blir noe ødelagt av disse, tross i en helt fantastisk første halvdel. Tittelsporet er derimot en av avslutningslåtene som holder tempoet på linje med Warrior Song og The Queen, men tross i et helt fantastisk refreng, så låter versene som lite original landeveispop.
Derimot må det merkes at stemmen hennes er av helt ekstremt ypperlig kvalitet, og er langt mer varierende og stødigere enn på Juliet's Wishes.
I all hovedsak er The Guest et album som holder seg langt over middels når produksjonen er tettpakket og velkomponert, en faktor som dessverre dabber litt av på en siste halvdel med mye rene og simple poplåter. Disse låtene hadde hatt veldig godt av en grundigere bearbeidelse. Uansett så er dette et bedre album enn forgjengeren Juliet's Wishes.
Med Susanne Sundførs andrealbum noen uker unna, så er The Guest uten tvil det første tilskuddet i det som sannsynligvis kan bli et fantastisk år for hva norsk, kvinnelig kammerpop angår.
Ingrid Olava på Myspace
