Ov Hell - The Underworld Regime
Fungerende ny norsk black metal-konstellasjon
Ov Hell er et nytt sammensatt konsept med Shagrath (Dimmu Borgir) og King (God seed) i spissen. De har slått sine sataniske krefter sammen for å gi deg som metal-fan nok en blasfemisk, stygg og brutal opplevelse. Med seg på innspillinga har de Frost, Teloch og Ice Dale. Kall det satans supergruppe, kall det a-laget fra helvete, uansett, disse gutta kan sakene sine.
Det blasfemiske aspektet kommer selvsagt godt frem i musikken, men også coverarten preges heftig. Det er mye opp-ned-Jesus, Jesus som sprettert, stash som brenner og lange spikes. Det er liksom ikke no tvil. 8 låter med pur forbanna black metal, Norge anno 2010.
Første låta ut; "Devil's Harlot" klinker til med en gang. Rett på illsint ekstremspeed og masse vreng. Snerring fra halsen og hardbarka utstråling. Låter det noe særlig da? Ja, det gjør faktisk det. Stemninga er på plass. Det låter gammalt bare i en ny og fetere forpakning. Eller gammalt og gammalt, det har bra stemning over seg, og det har jo mye gammal black metal også. Produksjonsmessig låter det selvsagt ikke gammalt. Oversiktlig og kald, klar lyd. Jeg tenker Immortal.
"The Underworld regime" dundrer av gårde og de fleste låtene har i det minste partier som er vel verdt å sjekke ut. Ikke noe å si på kvaliteten. Det blir for mye mumbo-jumbo i for og etterkant av alle låtene, men det musikalske funker fett. En helhetlig og god skive som holder flere ganger.
Blir spennende å se om det blir noe live-spilling fremover, og hvem som evt kommer til å spille for jeg tviler sterkt på at denne sammensetninga blir å se på en scene snart. Men det hadde vært heftig det. For det er liten tvil om at de gamle er eldst og at Ov Hell er en gjeng ringrever som veit å diske opp solid black metal.
Ov Hell på Myspace
Det blasfemiske aspektet kommer selvsagt godt frem i musikken, men også coverarten preges heftig. Det er mye opp-ned-Jesus, Jesus som sprettert, stash som brenner og lange spikes. Det er liksom ikke no tvil. 8 låter med pur forbanna black metal, Norge anno 2010.
Første låta ut; "Devil's Harlot" klinker til med en gang. Rett på illsint ekstremspeed og masse vreng. Snerring fra halsen og hardbarka utstråling. Låter det noe særlig da? Ja, det gjør faktisk det. Stemninga er på plass. Det låter gammalt bare i en ny og fetere forpakning. Eller gammalt og gammalt, det har bra stemning over seg, og det har jo mye gammal black metal også. Produksjonsmessig låter det selvsagt ikke gammalt. Oversiktlig og kald, klar lyd. Jeg tenker Immortal.
"The Underworld regime" dundrer av gårde og de fleste låtene har i det minste partier som er vel verdt å sjekke ut. Ikke noe å si på kvaliteten. Det blir for mye mumbo-jumbo i for og etterkant av alle låtene, men det musikalske funker fett. En helhetlig og god skive som holder flere ganger.
Blir spennende å se om det blir noe live-spilling fremover, og hvem som evt kommer til å spille for jeg tviler sterkt på at denne sammensetninga blir å se på en scene snart. Men det hadde vært heftig det. For det er liten tvil om at de gamle er eldst og at Ov Hell er en gjeng ringrever som veit å diske opp solid black metal.
Ov Hell på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>