Albumet åpner med låten Things, hvis begynnelse minner aldri så lite om et annet skotsk band som var i vinden i fjor. Likhetene med Glasvegas stopper imidlertid med en lett gjennomtrengelig støyvegg og den tykke skotske aksenten som følger. Man oppdager fort at Frightened Rabbit med The Winter of Mixed Drinks har gått for et rikere og mer kompakt lydbilde enn på forgjengeren. Produksjonen er mer omfattende, og det kler bandet godt.
Førstesingelen Swim Until You Can't See Land er en utrolig sterk låt; den er også den viktigste låten på utgivelsen, da den avslører albumets hovedbudskap og tematikk. "Swim until you can't see land, are you a man or are you a bag of sand?", undrer Hutchison. I en situasjon der alt føles håpløst, der du ikke ser noen utvei på problemene – kjemper du for å holde hodet over vannet og komme deg til land, eller synker du til bunns?
Gjennom hele albumet følger vi det låtskriveren selv omtaler som en "delvis oppdiktet" protagonist, der temaet nevnt over er gjennomgående. Låtene er fulle av varme, og selv om albumet er produsert i større grad enn forgjengeren, kommer den såre, tiltalende og herlig skotske vokalen til sin rett. Arrangementene er til tider slående vakre, samtidig som det hele er fengende og ofte overveldende oppmuntrende alt tatt i betraktning. Særlig The Wrestle og Living In Colour skiller seg ut med positivt fortegn.
Avslutningen på albumet etterlater lytteren med en berusende følelse av håp, en følelse av at selv når man er så langt nede at det kjennes ut som man har sandsekker festet til kroppen – så er det mulig å reise seg igjen. Frightened Rabbit har med The Winter of Mixed Drinks laget enda et strålende album, både som låtskrivere og som musikere. De spilte på Roskilde til stor jubel i fjor, og det ville ikke overraske meg om de blir å finne på en norsk festival i sommer.
Frightened Rabbit på MySpace
