Førstesingelen fra skiva er spor nummer to, Light It Up – en låt som på mange måter føles ganske erkebritisk. Den gir assosiasjoner til både The Cribs og Manchester-baserte Keith. I tillegg høres omtrent annenhvert usignert britisk band på MySpace ut som Blood Red Shoes – uten de samme kvalitetene, selvsagt.
Det at mange kontemporære britiske band har en sound som minner mye om Blood Red Shoes kunne kanskje vært en grunn til velrettede kritiske spark, men sannheten er at få gjør det så bra som denne duoen. De har brukt en del tid på å distansere seg fra den britiske samtidsrocken i media, og det er i og for seg forståelig. De bringer nemlig noe nytt til bordet; de klarer å blande sjangre og uttrykk, samtidig som de inkorporerer både amerikansk og britisk inspirasjon.
Andre høydepunkter på Fire Like This er åpningssporet Don't Ask, der vokalen til Laura-Mary gjør refrenget fengende og vakkert, mens Steven nailer versene med deilig britisk aksent og masser av attitude – uten at det på noen måte virker påtatt. Gitarriffene er også upåklagelige. When We Wake fortjener også å bli nevnt blant høydepunktene, så vel som den syv minutter lange avslutningslåten, Colours Fade.
Likevel kommer man ikke unna at Blood Red Shoes fremdeles er et band i utvikling. De har tatt et syvmilssteg med denne utgivelsen, men noen steder føles det fremdeles noe uferdig. Vokalen sitter, gitarriffene sitter, og det er det langt fra alle band som kan skilte med. Samtidig får man av og til inntrykket av at de kjører litt safe. De virker ikke å ta den helt ut, og de klarer dermed ikke å få vist sitt fulle potensial.
På tross av dette er Fire Like This absolutt et hyggelig bekjentskap. Det er en plate som sitter godt allerede etter første lytt, og som vokser på deg dersom du fortsetter å gi den tid i spilleren. Mest av alt er jeg spent på hva den Brighton-baserte duoen kan få til på tredjealbumet, for de viser virkelig gode takter og mye talent på denne utgivelsen.
Blood Red Shoes på MySpace
