Postrock-sjangeren kan være både utrolig vakker og enormt kjedelig på en gang. For instrumentallåtene kan nydelig bevege seg i et fortellende landskap uten bruk av ord, og gi en gåsehud, frysninger eller tårevåte øyne av hvor vakkert sammensatt låtene er, der de episk vokser frem fra det stille, stille til en musikalsk overgang som ender opp i en ekstatisk eksplosjon av støyherlig musikk. Man finner sjeldent finere låtkomposisjoner enn hva man finner i postrocken. Men samtidig kan sjangeren være dørgende kjedelig, rett og slett fordi alle låtene høres nærmest likedan ut, alle er bygd opp på samme måte, alle ender opp i den samme musikalske eksplosjonen, og dermed sliter man ikke bare med å skille de forskjellige melodiene fra hverandre, men også å skille de forskjellige postrock-bandene fra hverandre.

Og akkurat det er problemet for Red Sparowes sin tredje plate, The Fear Is Excruciating, But Therein Lies The Answer. Sjangeren har rett og slett begynt å bli oppbrukt, selv om det her høres like fint og vakkert ut som det alltids gjør i postrock, dog uten de spesielle partiene som gir gåsehud og frysninger på en gang, og dermed klarer ikke bandet å holde interessen oppe over flere nærmest ”like” låter. Platen får en følelse av repetisjon over seg, samtidig som det kan være vanskelig å skille soundet til Red Sparowes fra andre postrockband, og det er egentlig en ganske dårlig kombinasjon.

Likevel, det er ikke meningen å høres voldsom negativ ut, for bandet som består av personer med bakgrunn i andre band som Isis, Halifax Pier, Pleasure Forever og Angel Hair har tross alt gitt ut en bra plate, og selv om den til tider kan oppfattes som en tanke ensformig, for ja, den er det, så kan den vel så ofte oppfattes som vakker en plate, og ja, den er det også.






RedSparowes.com

Red Sparowes på myspace