Likevel er hans kanskje mest bluesorienterte prosjekt så langt The Dead Weather, og på under ett år er oppfølgeren til debuten Horehound ute. Nok et bevis på at Jack White er en av bransjens mest produktive folk.
Med Sea of Cowards har The Dead Weather tatt steget enda nærmere bluesen, samt blitt hakket hardere enn på Horehound, noe Jack White selv har poengtert. Likevel, så er deres tolkning av bluesrocken noe særegen, og de fremstår som et svært mørkt og urbant bluesrockband, takket være deres hyppige bruk av elektronikk i form av sure orgler og skitne synther. Faktisk har det seg slik at platebeste The Difference Between Us bygger på et synthdriv som med enkelhet kunne blitt brukt i en seig electronicalåt. Ikke fortvil – det låter fortsatt som The Dead Weather. Hva andre høydepunkter angår – gled deg til du kommer til avslutningssporet Old Mary.
Heldigvis for bandet har de fått med seg Alison Mosshart, en kvinne så ufattelig kul, og med en sangstemme og fremtoning som man helst må grave seg 40 år tilbake for å finne noe lignende. Herr Whites stemme har også fått mer plass, noe som resulterer mer av det nydelige vokalsamarbeidet som gjorde Treat Me Like Your Mother fra første plata til et monster av låt. Tekstuniverset, tross i sin simpelhet, har en høy kvalitet, og på I’m Mad fremstår Alison Mosshart som en psykotisk og schizofren kvinne som har tygd i seg altfor store mengder LSD – en låt som i seg selv er ganske så schizofren, der den plutselig hopper over i en helt annen låt.
Det er liten tvil om at dette bandet jammer - med tanke på den korte tiden de bruker på å ferdigstille platene sine, og også deres uformelle spark-i-trynet-låter, samt en knallsterk bandkjemi og –energi. Selvsagt betyr det at vi må på en annen side ta til takke med et lydbilde uten den store detaljrikdommen.
En bakside ved at bandet har beveget seg enda nærmere bluesen enn tidligere er den leie tendensen ved sjangeren, der det føles som om kreativiteten stopper opp og musikken går på tomgang, der du føler du har hørt alt før – et svært godt eksempel på dette er I Can’t Hear You.
Sea of Cowards er muligens noe svakere enn debuten, en plate som heller ikke var fantastisk – men den var rå, slik som denne, og når det er snakk om The Dead Weather, så er det pokker meg det aller viktigste.
The Dead Weather på Myspace
