For å ta et par ting først: sakene som gjør denne plata særegen og fantastisk er de akkurat samme greien som gjør at denne plata er tidvis ganske så jævlig. Problemet her er egentlig kun at veien til at ting blir i overkant cheezy er kort. Det har seg nemlig slik at Bendik Giske, som har produsert albumet, også har tatt med seg saksofonen han håndterer godt inn i det ellers ganske elektroniske lydbildet. Det er heller lite å skygge over hva angår Nils Bechs sangteknikk – han er en ypperlig sanger. Det har seg derimot slik at enda en av sakene som gjør dette noe særegent er hans engelskuttale, for han har tydelig stått på sitt og ønsket å synge med sin svært gebrokne engelsk. Egentlig er ikke dette noe problem, ettersom det bare understreker hele den cheesy kitch-greia ved musikken som gjør dette til et svært fornøyelig album – til han begynner å trå feil.
I all hovedsak er bruken av Bendik Giskes saksofon brukt til sitt aller beste, der den aller helst holder seg harmonisert og i bakgrunnen, fremfor å dra en grusom solo, slik man gjerne ville opplevd hadde denne plata blitt gitt ut for 25 år siden. Likevel, tross i Drunk Love er en udiskutabelt fengende låt, så blir saksofonen for dominerende, og det blir virkelig ikke stort annet enn plagsomt å høre på. I tillegg er Medieval Times en helt ekstremt smertefull affære.
På en annen side er høydepunktene virkelig mange. Fra et av platas høydepunkt – den bassdrevne åpneren Brown/Blue og helt fram til spor nummer seks, Curious Love, så funker denne cheesy synthpop-greia han higer etter helt utmerket. Ser man bort ifra French Affairs med sine 90-talls dansegulvrytmer og den mer lavmælte og følsomme, dog fabelaktige Indifferent, så er andre halvdel av Look Back et tydelig tegn på at selv Nils Bech med sin stødige dansefot kan miste balansen.
For selv om Nils Bech har somt nevnt ganske så grusom engelskuttale, så godtar man – eller, man kan faktisk tidvis sette pris på - hans ærlighet som sanger på omtrent hele denne debuten. Derimot blir man noe intolerant på spor som Vagabond Girl og I Looked Back, som nesten utelukkende er vokalspor.
Nils Bech balanserer med sin debut Look Back på en syltynn tråd, og det er liten tvil om at han er en dyktig akrobat – utfordrende balansekunster mellom det cheesy, smarte og fengende klarer han stort sett med en stor bravur, men iblant trår han dessverre feil og havner i en gryte av 80-tallsaktige musikalske pinligheter.
Nils Bech på Myspace
