Pendulum lager en slags blanding av drum&bass, elektronisk rock med en del elementer fra tyngre rock og metal. En slags Prodigy hybdrid blandet med 90-talls trance. Singelen ”Watercolour” er riktignok et lite frisk høydepunkt på starten av albumet, med en fin oppbygning for det hele forløser seg i trommer og bass. Likevel er det noe som ikke helt stemmer med robot-boyband-stemmen til Rob Swire, og Van Halen synth. Det blir litt pysete.
Til og med ”Self VS Self” med svenske In Flames med heavy gitarriff har noe potensial. Det er fine melodier, og godt driv, men når refrenget kommer blir det litt for Linkin Park. Liam Howlett fra nevnte Prodigy er også gjest på låta ”Immunize”, en masete og unødvendig sak. ”Crush” derimot er vel den eneste på Immersion som fra start til slutt fengende. Trommelyden er god, og refrenget bærer låta bra.
Gruppa fra Perth har bygd seg opp et solid liverykte, og det bør være sant, for på plate er det temmelig kjipe greier. For det første er det ikke noe bass og dynamikk. Ok, dette er crossover musikk, men det forsvarer fortsatt ikke den tamme lyden. For ALT – synth, trommer, bass, heavy gitarene til In Flames, og de store oppbygningene er latterlig monotone. Undertegnede er ingen selvutnevnt musikkekspert rent teknisk, men det er ingen dynamikk! Det høres ut som musikken er laget for å bli spilt rent ut av mp3 spillere, mobiltelefoner, og pc-høytalere. Da blir det feil, fordi drum&bass skal være produsert i lag, være voldsomt og man skal kjenne bassen krype oppover ryggen.
Det blir vanskelig å forstå hvor Pendulum vil med musikken sin. Over-polert og plastisk produksjon, auto-tune vokal og drum&bass , uten bass. Kanskje ikke denne anmelderen helt forstår seg på dette ungdomsfenomet, men er kanskje like glad for at man vokste opp med DJ Shadow, og Prodigy. Dette er ingen vinner, men mer ”Hard Dance Mania”(fra tv-reklamen). Styr Unna!
PS! Pendulum spiller på Hovefestivalen i sommer
