I fjor ga Brooklyn-kvartetten The Drums ut EP-en Summertime!. Den ble en suksess hos kritikere så vel som fans, og vi fikk hitlåter som den nydelige Let's Go Surfing. De gikk fra å være et nokså ukjent band til å bli bandet alle spådde et massivt gjennombrudd. De vant blant annet britiske NMEs prestisjefylte Radar-pris for up-and-coming acts som er verdt å følge med på. EP-en ga dem også en plass på Musikknyheter.no sin egen liste over band å se opp for i 2010. Nå er de endelig klare med sitt selvtitulerte debutalbum.

Frontfigur og vokalist Jonathan Pierce har sammen med resten av The Drums fått svært mye oppmerksomhet den siste tiden, og i London hersker det for øyeblikket Drums-feber. I Oxford Street finner man butikkvinduer designet av gutta; plakater med bandet dekker undergrunnen i byen, og man kan knapt entre en motebutikk uten å høre musikken deres. De har skapt et image som har fanget tidsånden, og folk kopierer allerede stilen deres. Bandet har fått en påvirkningskraft man ikke har sett maken til i indieverdenen siden et annet newyorkband, frontet av Julian Casablancas, ga ut debuten Is This It tilbake i 2001.

The Drums har av mange blitt kalt amerikanernes svar på Morrissey, og allerede på utgivelsens første spor, Best Friend, skjønner man at videre forklaring av den sammenligningen ville være overflødig. Moz og andre tidligere medlemmer av The Smiths har da også sett bandet live ved flere anledninger. The Drums gir ikke bare assosiasjoner til 80-tallet med The Smiths, The Cure og New Order, men også til surfpopbølgen fra 60-tallet, med The Beach Boys som en klar hovedinspirasjon.

Musikken er rett og slett som skapt for strålende solskinn og sommer. I så måte er det langt fra en tilfeldighet at albumet gis ut nå i begynnelsen av juni. De to sterkeste kuttene fra fjorårets EP er å finne også på denne utgivelsen. Nevnte Let's Go Surfing og småmelankolske Down By The Water er begge utrolig fine låter som passer godt sammen med resten av låtmaterialet. Albumet er intet mindre enn en åpenbaring, og låter som Skippin' Town og I Need Fun In My Life (for øvrig en låt hvis tittel understreker Beach Boys-inspirasjonen) er to av platas aller beste. Lydbildet med alle dets assosiasjoner er fascinerende og stemningsfullt. Med en upåklagelig og herlig vokal så er det lite, om noe, å kritisere.

Sommeren er her, og det er The Drums også. To sider av samme sak, vil noen kanskje si. Ta med deg The Drums og gå på stranden. Med solen høyt på himmelen, kald pils i bøtten og grillen på gang, så finnes det ikke bedre. Og om du er ute for en uheldig sommerforelskelse og får hjertet ditt knust, ja da bør du virkelig lytte nøye til tekstene. Det virker nemlig som Jonathan Pierce har litt erfaring på området.

Til dere som skal til Tromøya og Hovefestivalen i sommer: The Drums er simpelthen en konsert du ikke kan gå glipp av. De spiller tredje sist på hovedscenen, fredag 2.juli. Ideelt sett burde de kanskje ha spilt på Hove-stranden, men hvem vet hva fire sommeryre newyorkere kan finne på med nok lokalt øl innabords.

Albumet er i salg fra mandag. Kjøp det.












The Drums på MySpace