Devo - Something For Everybody
Vitale eldre herrer.
Devo er tilbake med første ordinære studioutgivelse siden Smooth Noodle Maps fra 1990. Den nyskapende new wave-gruppen startet opp i 1972 og leverte tidlig spesielle sceneshow og gode poplåter med et synthbasert lydbilde. Whip it ble tidlig på 80-tallet en stor MTV-hit med sin utrolige muskkvideo.
Nå i 2010 er gruppen altså tilbake med Something For Everybody og det er ikke mye som er skjedd i Devo's verden siden tidlig 80-tall. Den moderne produksjonen er herlig og det låter Fresh på åpningslåten. Vokalist Mark Mothersbaugh låter akkurat som i gamle dager og synthene ligger langt fremme i lydbildet.
På platens andrelåt innrømmer gruppen like godt at de gjør slik som de alltid har gjort men What We Do er et fint bevis på at man ikke trenger å forandre på noe som funker. Gruppens sound var innovativ på midten av 70-tallet og mange av dagens grupper er meget inspirert av ideer Devo hadde for lenge siden. Santigold er med som co-produsent på noen av låtene her også, blant annet Don't Shoot (I'm a Man) som er et av platens høydepunkter.
No Place Like Home sender oss 30 år tilbake i tid men alikevel føles det tidløst og friskt. Mark Mothersbaugh og Jerry Casale er to flinke frontmenn som utfyller hverandre bra gjennom skiven og nykommeren Josh Freese, som har vært med både NIN og Guns n' Roses siste årene, gjør en herlig jobb på elektriske trommer.
Ja, Devo finner ikke opp kruttet på nytt men låter overraskende vitale i 2010. Etter å ha stilt opp på diverse festivaler i sommer med Coachella i California som et høydepunkt er det bare å håpe at man får se denne gruppen på en norsk scene om ikke så altfor lenge.
Nå i 2010 er gruppen altså tilbake med Something For Everybody og det er ikke mye som er skjedd i Devo's verden siden tidlig 80-tall. Den moderne produksjonen er herlig og det låter Fresh på åpningslåten. Vokalist Mark Mothersbaugh låter akkurat som i gamle dager og synthene ligger langt fremme i lydbildet.
På platens andrelåt innrømmer gruppen like godt at de gjør slik som de alltid har gjort men What We Do er et fint bevis på at man ikke trenger å forandre på noe som funker. Gruppens sound var innovativ på midten av 70-tallet og mange av dagens grupper er meget inspirert av ideer Devo hadde for lenge siden. Santigold er med som co-produsent på noen av låtene her også, blant annet Don't Shoot (I'm a Man) som er et av platens høydepunkter.
No Place Like Home sender oss 30 år tilbake i tid men alikevel føles det tidløst og friskt. Mark Mothersbaugh og Jerry Casale er to flinke frontmenn som utfyller hverandre bra gjennom skiven og nykommeren Josh Freese, som har vært med både NIN og Guns n' Roses siste årene, gjør en herlig jobb på elektriske trommer.
Ja, Devo finner ikke opp kruttet på nytt men låter overraskende vitale i 2010. Etter å ha stilt opp på diverse festivaler i sommer med Coachella i California som et høydepunkt er det bare å håpe at man får se denne gruppen på en norsk scene om ikke så altfor lenge.
FLERE ANMELDELSER
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>
Ola Kvernberg - Steamdome III: Beyond the End
Dampmaskinen raser videre. Og takk og pris for det! >>
Maldito - Contact Light
Kjenner du ikkje til Maldito? Då er det på tide å sjekke ut deira nye plate! >>