The Coral ble dannet på midten av 90-tallet og ga i 2001 ut flere EP-er som en forsmak på hva som skulle komme da bandet ga ut sitt selvtitulerende førstealbum i 2002. Suksessen kom umiddelbart. Deretter ga bandet ut fire studio- og et minialbum før de avsluttet det forrige tiåret med en singelsamling for å oppsummere karrieren så langt.

Det har vært en kvalitetssterk karriere med jevnt over gode utgivelser. Det samme er tilfellet med deres nyeste plate Butterfly House, som markerer en ny start for bandet. I forkant av innspillingen takket den ene av to gitarister, Bill Ryder-Jones, for seg, uten at det har gjort bandet svakere. Tvert imot i følge bandet selv, som mener en gitarist åpner for nye muligheter og mindre kontroverser, og at dette er deres beste album. Det er produsert av John Leckie, mannen bak blant annet The Stone Roses´ debutalbum og Radioheads The Bends.

Lydbildet har en del referanser til The Stone Roses´ klassiker, men der stopper også sammenligningen. The Coral er først og fremst gjenkjennelige som seg selv. Det er fortsatt den lette folkrocken med elementer av 60-tallets pop og psykedelia som preger Liverpool-bandets låtmateriale. Nydelig sound og melodier, flotte arrangementer og godt samspill gjør The Coral til en av de fremste aktørene innenfor denne sjangeren.

For uten om tittelsporet er dette best eksemplifisert i låter som More Than Lover, Sandhills, She´s Comin´ Around og albumets beste, North Parade.

Likevel kan det bli noe statisk over Butterfly House. Variasjonen kunne med fordel vært større, noe som ville løftet albumet betraktelig. Det er en utfordring å engasjere lytterne gjennom sytten låter. The Coral klarer det litt over halvveis, men klarer det utmerket der de lykkes.




The Coral på MySpace