Lo-fi indie pop er virkelig en sjanger som er i vinden for tiden, uten at jeg har latt meg imponere nevneverdig tidligere i år av albumene til band som Happy Birthday, Harlem og Dum Dum Girls. Det har i stedet vært en dame ved navn Bethany Cosentino og tre EP’er gitt ut på vinyl som har holdt liv i drømmen min om en sommer med late dager på stranden og damer med rød- og hvitprikkede bikini, store solbriller og stråhatt med sløyfe. Det var akkurat som om disse EP’ene hadde blitt spilt inn i vannkanten i Los Angeles i sin tid og fått en naturlig knitrelyd fra de lette sandkastene og vinden som feiet inn over land, og som tilførte bandet den perfekte sløve stemningen. Men når dette nå har blitt til langspilleren Crazy For You er det ikke lenger lo-fi slik lo-fi bør være i mine ører, men en glattpolert versjon av sjangeren slik bandene ovenfor til dels har lykkes med i år. Men ikke tro at jeg ikke digger det fordet, jeg tror bare jeg hadde digget det enda mer hadde man gnidd platen inn i sand, solkrem og softis, tatt opp lyden på en 4-spors kassettspiller og så sluppet den ut på nytt.

For det kan ikke være uten grunn at jeg de siste par ukene har gått rundt i nabolaget og sunget høylytt ”I wish he was my boyfriend”, uten å forhåpentligvis ha gitt for mange forbipasserende falske forhåpninger. For denne nøkkelstrofen i åpningssporet ”Boyfriend” gjenspeiler i bunn og grunn resten av albumet og hvordan resten av tekstene forløper seg. Men er det ikke flott da? For en gangs skyld et band som ikke lider av John Lennons ”Come Together”-kompleks. ”He got joo-joo eyeball, he one holy roller”, hva betyr vel egentlig det? Best Coast tar i stedet utgangspunkt i de få ordene ”I”, ”you”, ”miss”, ”love”, ”crazy” og ”lazy” og greier på beundringsverdig vis å holde interessen oppe spor etter spor gjennom en halvtime med sine lette fuzzgitarer og varme ekkofylte 60-talls girl group-harmonier som backer opp Bethany sin ellers så behaglige og livstrette vokal.

Sakte men sikkert lirer hun av seg strofer som ”IIIIIIIIII want you sooooo much/and IIIIIII miss you sooooo much” på den todelte ”I Want You” midtveis ut i albumet, hvor hun byr opp til gåsehud og muligheter for lett dans to minutter ut i sangen (synd sangen bare er 2 minutter og 45 sekunder da), før det er tilbake i velkjent sommerlig latskap og dagdrømming på ”When The Sun Don’t Shine”. Og hvor søt er hun ikke når de to lettbente og til dels optimistiske poplåtene ”Bratty B” og ”Happy” dukker opp mot slutten, men som kun teller 3 minutter og 30 sekunder på klokka til sammen? Man kunne heller ha droppet de vel dystre og mørke ”Goodbye” og ”Honey” som ødelegger litt for den bittersøte stemningen, og heller gjort de nevnte ovenfor lengre. Uansett er det beste spart til sist, og strofen ”The wooooorld is laaaaazy, but you and meeeee, we’re just craaaaazy” bygger seg opp til en verdig avslutning med ridesymbal og gitarsolo, og som jeg tolker ender til dels lykkelig med linjene ”I hate sleeping alone” og ”So when I’m with you I have fun”.

Det er ikke til å komme unna at jeg hadde håpet bandet hadde lagt seg på samme råe og småfrekke linje som med de foregående EP’ene, men når det er sagt er det allikevel vanskelig å ikke få varme følelser for både Bethany Cosentino og Best Coast i sommer når de spiller så deilig, enkel og gjennomført solskinnspop som nærmest får selv T-banen mellom Majorstuen og Helsfyr til å lukte som Santa Monica, Long Beach, palmesus og asurblått hav. Ja, selv bakenden på katten på coveret er formet som California, og hadde jeg vært musikksjef i P3 hadde Katy Perrys ”California Gurls” blitt byttet ut med Best Coast og ”Crazy For You” på flekken. Her snakker vi nemlig ekte sommerfølelse til langt ut i september.



Best Coast på Myspace