Neil Young har på sin siste utgivelse latt seg produsentstyre av Daniel Lanois, som tidligere har jobbet med blant annet U2, Bob Dylan og Peter Gabriel. I arbeidet med Le Noise har, ja, nettopp, Lanois utfordret både seg selv og Young. Han har tatt i bruk det fintfølende, men også det aggressive i dem begge, prøvd å skru Young den elektriske fullstendig sammen med Young den akustiske - i en og samme kropp.

Ikke noe nytt at musikeren kombinerer disse sidene av seg selv, men denne gangen har produsenten ledet hans fantastiske sanger, sterke gitaregenskaper og politiske engasjement inn i et så strålende og sammensatt lydbilde, at det virker som om alt det magiske Young har gjort tidligere kommer til uttrykk samtidig. Attpåtil gjennom et helt album.

Det er alltid interessant å lytte til Neil Young. Han gjør mye forskjellig, og han behersker den elektriske og akustiske stilen utmerket. Med så gode låter skal det mye til å feile, selvsagt. Overtegnedes Young-favoritt har alltid vært den akustiske siden. Ingen er bedre enn ham der. På Le Noise er han like god i begge rollene, faktisk nesten mer attraktiv når den vanvittige fusslyden og det seige, men like fullt harde riffet fyller ut hans karismatiske stemme, og føres mot deg som en flom av lyd du bare får lyst til å dukke under i eller svelge med åpen munn.

Gode eksempler er Walk With Me, Sign Of Love, Angry World og Hitchhiker. Låter hvor Young setter seg på krakken og roer pulsen, som Love And War og Peaceful Valley Boulevard, er også mesterlige. Her beviser Young sitt uttømmelige låtskriverpotensial. Imponerende merittliste på denne karen!

Når man også vet at Young er en mann med meninger, integritet og politisk bevissthet, en gamling som synger som om han var ung, en legende som ikke er trøtt, men som vil noe, utnytte kunstens kraft og musikkens tilgjengelighet til å forandre verden, ta et oppgjør med urettferdighet og maktmisbruk, så er hans posisjon udiskutabel: Young er en av de største! Derfor skal man også lytte til hans sanger, ta inn det lyriske, vokale, instrumentale og visuelle som formidles. Det er ikke bare tøft og vakkert, men det gir også mening.




Neil Young på MySpace