Honningbarna har på kort tid rukket å bli omtalt, digga, hata, diskutert og eksponert. Det mange band kjemper i årevis for å oppnå har punkekidsa fra Kristiansand fiksa kjapt og greit. Med både Øya-festivalen og P3 på slep har de revolusjonære sørlendingene tatt det glade punkepublikumet med storm. Og det på kav kristiansandsk.

Nå er Honningbarna ute med sin første utgivelse, en Ep med samme navn. Ikke noe plateselskap, ingen overdreven produksjon, bare ektefølt feit rock. Vokalist Edvard Haraldsen Valberg snerrer ut sitt hat mot kapitalismen og det etablerte samfunnet på en særdeles overbevisende måte. Det er herlig befriende å høre ungdom med engasjement og sterke meninger ettersom man selv ubevisst har glidd inn i en mere sedat tilværelse. I tillegg til å lire av seg verbale ballespark mot høyre spiller han også Cello! Ja, du leste riktig. Honningbarna bruker faktisk Cello sentralt i lydbildet. "Men blir det noe fett a?", spør du deg kanskje; svaret er et udelt ja! Det blir jævla fett!

Norsk punk på morsmålet har til tider fungert suverent tidligere og Honningbarna fortsetter denne tråden. Her har vi fire låter som det formelig oser aggressivitet og ærlighet av. Et upolert og hardtslående uttrykk som går rett hjem. Jeg gleder meg stort til å høre fortsettelsen fra borgerskapets utakknemmelige sønner!





Honningbarna på Myspace